Salmedikter med feministisk perspektiv

NY SALMEPROFIL: Ingrid B. Melve er prest i Ingedal og Ullerøy i søndre Skjeberg sogn. Hun er gift og har ett barn. I tillegg er hun relativt fersk salmedikter.

Tekst: Emil Skartveit
Foto: Dagfinn Ravneng

Selv om Ingrid har skrevet «dikt og slike ting før», som hun sier, var det sommeren 2014 selve salmediktningen startet. Stedet var Løten i Hedmark hvor hun var prestevikar. Årsaken var at hun hadde veldig god tid, noe prestevikaren hadde dårlig samvittighet for.

– Jeg tenkte jeg måtte gi mer tilbake for lønna jeg fikk. Ikke bare bade og være på FB. Slik ble den første salmen til.
Hva den handlet om?
– Det å ikke få sove. Det var nemlig en hetebølge den sommeren.Salmen tok hun med seg til Henrik Ødegård som da underviste på Teologisk Fakultet.
– Han så på den og sa litt om rytme og takt. Så gjorde jeg om på den slik at jeg fikk den til å gå opp.
Ødegård satte selv melodi på salmen, og siden har Carl Petter Oppsal også tonesatt salmeversene. Det er sistnevnte versjon som nå står i salmeboken Bli lys (Verbum 2015) under tittelen I det stille, tomme rommet. Senere er Solveig Spilling Bakkevig, som er sokneprest i Skjee og Arnadal, blitt fast makker når det gjelder melodi.

Ingrids ønske er å bruke flere av bibelens kvinnelige gudsmetaforene i salmespråket. Hun trekker fram Ordspråkene 8 og 9, hvor det blant annet står:
«Hun sier til den som er uten forstand:
Kom og spis av maten min
og drikk av vinen jeg har blandet!’» som et eksempel på hva hun har skrevet en salmetekst over.

– Er det viktig å skrive nye salmer?
– Ja. Dersom salmen skal gjenspeile at vi lever i en annen tid enn før, må det løftes opp i salmen når vi lovsynger og ber til Gud.

Når Ingrid skriver salmer, tar hun som regel utgangspunkt i bibelvers og bibelfortellinger. Hun ønsker å åpne rommet for nettopp hvilke bibelsteder som blir løftet fram i salmediktning.

– Som feministisk teolog har jeg kanskje andre perspektiver som tradisjonelt har fått begrenset rom i salmespråket.

– Hva tenker du om din egen utvikling som salmedikter?
– At jeg ikke har det travelt. Jeg kan ikke tvinge tekstene fram. De må komme når de kommer.
– Egne forbilder?
– Først og fremst Svein Ellingsen. Han er størst av alle. Det finnes ikke et overflødig ord i hans tekster, ikke en eneste floskel. Ellers er jeg glad i Anders Hovden som jeg mener er en undervurdert salmedikter. Og Elias Blix selvfølgelig. Han er stor.

Det er flere av salmene i salmeboka hun ikke er så glad i.
– Jeg råde vil alle i ungdommens dager, er en av dem jeg ikke vil bruke overfor konfirmanter for eksempel. Og mere pop-pregede salmer er heller ikke blant Ingrids førstevalg.

– Gjør det noe med deg selv å skrive?
– Jeg opplever at det er smertefullt å skrive en salme, det er ikke noe jeg koser meg med. Og så blir jeg aldri fornøyd med det jeg har skrevet. Jeg blir aldri ferdig med dem. Men dette er det jeg kan bidra meg. Og får noen noe ut av dem, er det kjempefint.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *