Når salmen blir en hjemkomst

NY SALMEPROFIL: Forfatter og salmedikter Bente Bratlund har to salmer i salmeboken Bli lys, og hennes første salme lever ennå på bedehus og i kirke hjemme på Os.

Tekst: Emil Skartveit

«Jeg etterstreber et språk som ikke oppleves som skråsikkert,» sier Bente Bratlund i denne samtalen.

I over 30 år har Bente Bratlund vært forfatter på heltid. Hun har skrevet enda lengre. Det har blitt dikt, barnebøker og noen romaner, men lite salmer. Bortsatt fra tekster til kirkespill og messer har det blitt få salmer. På 80-tallet engang, skrev hun en salme i anledning en salmekonkurranse, som ennå er i bruk.

Det var først i 2010, da Bente fikk en utfordring av Beate Lech om å skrive en salmetekst til en gitt folketone, at hun fant tilbake til salmespråket. Den nyskrevne teksten sprang ut av en livskrise og fikk tittelen «Kvar var du, Gud» og handlet om at Gud, midt i det vonde, ble borte. Men like viktig var å få satt ord på et rop.

– Den er blitt kalt «sinnasalmen», men for meg handler den om ropet: «Er du der for oss, Gud? Kan vi finne deg når livet stormer?»

– Hvordan opplevde du å skrive disse linjene?
– Det var noe som ble forløst i meg da jeg skrev dette. Jeg hadde en periode da ting skjedde som gjorde at jeg ikke fant Gud. Teksten ble min egen hjemkomst etter å ha vært hjemløs.

Bente forteller at teksten er den som i sterkest grad har kommet fra dypet av henne og nådd lengst. (Teksten på Kvar var du finner du nedenfor.)

Siden har det blant annet blitt en salme som har fått tittelen «Velsigning», og som kom til henne i en begravelse.
– Jeg var i en begravelse og kjente på at nå trenger vi virkelig trøst. Og så kom ordene til meg mens jeg satt der. Jeg måtte bare holde dem fast.

Da Bente ble bestemor, var det også naturlig med en dåpssalme.

– Den handler om at det er noen som elsker enda mer, enn det jeg er i stand til å elske.
– Du skriver salmer i godt voksen alder. Gjør det noe med språket ditt?
– Ja, jeg bruker et annet, mer hverdagslig språk enn det jeg ville ha gjort som yngre. Da ville jeg ha brukt mer av det språket som er vanlig i kristne sammenhenger. Nå etterstreber jeg et språk som ikke oppleves som skråsikkert. Jeg lever med åpne hender og skriver når jeg har behov for et språk utover det jeg bruker til vanlig.

Bente Bratlund regner med at hun kommer til å skrive flere salmer.

– Det kommer jeg helt sikkert til å gjøre, men det er andre ting som kommer lettere til meg enn salmene. De vil komme når jeg er i situasjoner hvor det vil være et behov for å skrive på den måten.

– Trenger vi nye salmer?
– Absolutt! Det er viktig at det skrives salmer i et språk som dagens mennesker kjenner seg igjen i. Livet kommer til oss på mange måter og krever utrolig mye av oss. Det er utrolig viktig med salmer som gir gjenkjennelse til livene våre.

Bente Bratlund, kjent for sine barnebøker og sin lyrikk, ønsker å formidle håp.

Når jeg spør om hva Gud er for henne i dag, svarer hun slik:
– For meg er Gud åpenhet og undring. Jeg regner med at jeg blir holdt fast. Det har vært en lang livsvei. Den har ikke alltid vært like rett, men jeg holder fast på håpet.

Kvar var du
(mel: Korset vil jeg aldri svike)

Kvar var du då stormen raste
gjennom meg i sterke kast?
Og når alt mitt liv blei skaka,
skulle ikkje du då vaka?
Kvar var du då lynet flerra
slik at håp og glede brast?
Kvar var du då stormen raste
gjennom meg i sterke kast?

Kven skal få mitt store sinne?
Kven skal få mi mørke natt?
Ein stad må eg ropet retta,
kven kan denne smerta letta?
Kan du tåla mine krefter?
Vegen er så tung og bratt.
Kven skal få mitt store sinne?
Kven skal få mi mørke natt?

Kan du vera hand mot kinnet
og ei famn å sovna i,
vera den som fører båten,
vera den med trøyst i gråten,
vera dyne imot kulden
fram til natta er forbi?
Kan du vera hand mot kinnet
og ei famn å sovna i?

Tekst: Bente Bratlund

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.