Generalforsamling 2018 og styrets melding for 2017

ÅRSMELDING – GENERALFORSAMLING 21. MAI 2018

Generalforsamlingen 2018 finner sted i Glemmen kirke i Fredrikstad fredag 21. mai kl 15–17.

Saksliste for generalforsamlingen:

  1. Valg av ordstyrer, referent og protokollundertegnere
  2. Godkjenning av innkalling og saksliste
  3. Styrets beretning for 2017–2018
  4. Regnskap for 2017
  5. Fastsettelse av kontingent
  6. Valg av nye styremedlemmer og valgkomité
  7. Kommende periode
  8. Kriterier for æresmedlemskap
  9. Eventuelt

 

Norsk hymnologisk forening
Årsmelding for 2017

Generelt
Mens 2016 var et år for planlegging og tilrettelegging av flere store satsinger, ble 2017 et år hvor mye av det som var planlagt, ble gjennomført. Mye av året stod i reformasjonsmarkeringens tegn, og Norsk hymnologisk forening ble en betydelig bidragsyter til markeringen, gjennom en serie med salmeforedrag som en rekke av foreningens medlemmer holdt, i alle deler av landet. Merkevaren «Salmens dag» er i ferd med å sette seg, og NHF arrangerte Salmens dag i tilknytning til generalforsamlingen i Bragernes kirke 19. mai, under overskriften «Martin Luther – oppdatert?». En sterk bevissthet om nødvendigheten av rekruttering av nye medlemmer har gitt resultater.

Styre og sekretariat
Styret har siden generalforsamlingen i 2017 bestått av Sindre Skeie, styreleder, Sindre Eide, nestleder, Johanne Bjørkhaug, sekretær/informasjonsansvarlig (permisjon fra januar 2018), David Scott Hamnes, kasserer, og Marianne Sødal Misje, styremedlem. Sjur Atle Furali og Anders Aschim har vært varamedlemmer. Det har vært avholdt tre ordinære styremøter, alle i Kirkens Hus, Oslo.

Arrangementer
Generalforsamlingen 2017 ble avviklet i Bragernes kirke i Drammen 18. mai. I etterkant av generalforsamlingen arrangerte NHF «Salmefest Reformasjon» i Bragernes i samarbeid med Bragernes menighet, Adventsfestivalen,  Ad Fontes, Tunsberg bispedømme og Bragernes kirkes solistensemble. Bidragsytere var ellers Anders Eidsten Dahl (hovedorgel), Ole Andreas Fevang (kororgel), Terje Kvam (dirigent og konferansier) og domprost Kjetil Haga, som steppet inn for biskop Per Arne Dahl. Salmefesten ble godt besøkt.

Lørdag 19. mai var det Salmens dag, som hadde overskriften Martin Luther – oppdatert? I tråd med at det ble markert 500 år siden reformasjonen, var dagen i sin helhet viet Luthers salmediktning og hans visjon om en syngende og deltakende menighet, og spørsmålet om hvordan vi følger opp Luthers visjon i vår tid. Blant bidragene var:

  • Trond Berg Eriksen: Luther, en ny David – trosfornyer og salmedikter. Et idéhistorisk blikk på reformasjonens estetikk og salmediktning.
  • Vigdis Berland Øystese: Kva skjedde med Luther? Om revidering og redaksjon av Luthers salmar i norske salmebøker.
  • Vandrekonsert i utstillingen Sola Gratia, Drammens museum. Omvisning ved kunsthistoriker Ingvild Pharo og sang ved Åshild Watne, med eget akkompagnement fra både Kravik-lyre fra Numedal og bondeharpe fra Røros.
  • Iben Krogsdal: Er vår Gud så fast en borg? Hvordan kan Luther-salmenes teologi inspirere oss i dag? Hva kjempet Luther for og mot i sine salmer, og hva kjemper vi for og mot i dag? Hva sto på spill for Luther, og hva er på spill for oss i dag?

Programmet fikk svært gode evalueringer i etterkant. I styret er det enighet om at dagen fikk en fin bredde og en god progresjon, fra det idehistoriske blikket på Luthers samtid frem mot Iben Krogsdals engasjerende blikk på vår egen tid og hva Luther kan ha å si inn i denne tiden. I likhet med erfaringene fra Nordstrand kirke i 2016 viste det seg at modellen med generalforsamling og salmekveld om fredagen og Salmens dag på lørdagen fungerte godt.

I forkant av Salmens dag sendte NHF-styret også ut en e-post til alle menigheter i Den norske kirke med oppfordring om å arrangere en Salmens dag i menigheten. E-posten inneholdt flere ulike forslag til måter å legge opp en slik dag på, fra enkel salmefrokost til salmekveld og salmefestgudstjeneste, samt oversikt over alle Luther-salmene i N13 og kortfattet informasjon om disse. Det er ikke kjent om noen menigheter har tatt oppfordringen.

Styrets arbeid
Styret fikk i 2016 generalforsamlingens tilslutning til å la formålsparagrafens hovedpunkter være retningsgivende for styrets arbeid, i stedet for å utarbeide periodevise strategiplaner, ettersom det er godt mulig å utarbeide konkrete tiltak med utgangspunkt i formålsparagrafen, som lyder som følger:

Norsk hymnologisk forening er en forening på økumenisk basis med formål å:

  • øke forståelsen for salmen som litterær og musikalsk kunstform,
  • inspirere og fremme bruken av salmen i gudstjenestelivet og i andre sammenhenger,
  • inspirere til frembringelse av nye salmer (tekster og melodier),
  • inspirere til hymnologisk forskning,
  • styrke nordisk samarbeid innen hymnologisk arbeid.

Både i 2014, 2015 og 2016 arbeidet styret ut fra at salmebruk kunne være et skjæringspunkt for de ulike føringene i strategiplanen. Relevante spørsmål knyttet til salmebruk kunne for eksempel være: Hvorfor synger vi salmer, hvordan kan vi lære nye salmer, hvordan kan vi arbeide bevisst med salmevalg, hvordan former det oss som fellesskap at vi synger salmer sammen, hvordan kan salmen holdes levende som sentralt trosuttrykk og egenartet kunstform?

Foredragsserie. Punktet om salmebruk har stor relevans for alle punktene i formålsparagrafen, og er derfor fremdeles å regne som et nøkkelpunkt for styrets arbeid. Likevel ble 2017 et spesielt år, hvor temaet salmebruk bare var ett av mange temaer som ble løftet frem av Norsk hymnologisk forening, gjennom foredragsserien som NHF tilbød i forbindelse med reformasjonsmarkeringen.

Fjorten NHF-medlemmer kunne bestilles fra «foredragsmenyen». NHF betalte kr 2000 i honorar pr. foredrag til alle foredragsholdere, mens arrangøren kun trengte å dekke kost og losji. En ting styret gjerne skulle ha sett annerledes, var kvinneandelen blant foredragsholderne – det var kun én kvinne som takket ja til å være med i tilbudet, men det var flere som ble spurt og som valgte å takke nei, av forskjellige gode grunner. Derfor måtte tilbudet gå ut slik det gjorde. Foredragsholderne og deres temaer var:

  • Anders Aschim: Det lutherske i det nasjonale. Landstad og Blix som gjendiktarar av Luther-salmar.
  • Einar Bjorvand: Salmen i protestantenes reformprogram. Fra Luther til erkebispen av Canterbury.
  • Jan Terje Christoffersen: En ny rolle for menigheten – om Luther og salmesang på morsmålet.
  • Sindre Eide: Inspirasjon fra Luther som salmedikter og folkepedagog
  • Ivar Jarle Eliassen: Kan det være slik at Martin Luther har hatt innvirkning på nord-norsk salmesang, Arvid Hanssen og Halvdan Sivertsen?
  • Sjur Atle Furali: Frelsen og dommen i Luthers salmer
  • Åge Haavik: Luther i norske salmebøker og Også ved sang – Luthers nye idé
  • David Scott Hamnes: Luther som kommunikator med fokus på salmer
  • Stig Wernø Holter: Luthers koraler i norsk orgellitteratur
  • Kristian Paulsen: Fra Wittenberg til Varanger, fra Magdeburg til Manndalen. Luther og det læstadianske
  • Eyvind Skeie: Vi løfter opp den nye sang – inspirasjonen fra Martin Luthers salmeprogram og salmediktning
  • Sindre Skeie: Salmer og diakoni – et luthersk perspektiv
  • Jan Ove Ulstein: Luthers salmar og vegen mot nord
  • Vigdis Berland Øystese: Kva skjedde med Luther? Om revidering og redaksjon av Luthers salmar i norske salmebøker.

Det ble informert bredt om tilbudet, til kulturrådgivere, kirkeakademier, menigheter, utdanningsinstitusjoner med flere, og responsen var svært god. Alt i alt ble det holdt over 80 foredrag ved NHF i løpet av reformasjonåret. Tilbakemeldingene fra foredragsholderne tyder på at det har vært langt over 4000 tilhørere alt i alt, og en rekke forskjellige aktører har stått som arrangør, fra Petter Dass-museet til menigheter, misjonsforeninger – og til og med en kommunal tjeneste. For NHF er dette en sterk profilering. Fra styrets side har Marianne Sødal Misje håndtert kontakten med foredragsholderne på aller stødigste vis. Det skal bemerkes at flere av foredragsholderne stilte opp for foreningen uten godtgjørelse, slik at foreningens økonomi ble belastet i mindre grad enn antallet foredrag skulle tilsi.

Nytt Norsk Salmeleksikon. En annen viktig satsning med mulige økonomiske konsekvenser har dreid seg om Nytt Norsk Salmeleksikons fjerde bind. Tidligere styreleder i NHF, Stig Wernø Holter, er hovedredaktør for dette bindet, og sammen med redaksjonskomiteen og en rekke skribenter har han lagt ned et stort arbeid for å få realisert det. De tre første bindene av salmeleksikonet ble til mens Stig Wernø Holter var leder i NHF, og disse dekker det stoffet som finnes både i NoS og N13. Det fjerde bindet vil inneholde artikler om alt det nye materialet i N13. I tillegg har Harald Kaasa Hammer utarbeidet et bibelversregister til salmene i alle fire bind, og Åge Haavik har utarbeidet et versemålsregister.

NHF vedtok i henholdsvis 2015 og 2016 å gi økonomisk støtte og garanti for opp til kr 70.000 for at det fjerde bindet kunne realiseres. Sammen med salmeforedragene utgjorde dette en stor økonomisk satsning for en forening med beskjedne midler. I skrivende stund er det blitt kjent at bind 4 har fått såpass mye støtte fra andre kanaler at behovet for støtte fra NHF vil begrense seg til i overkant av kr 19.000. Dette er gode nyheter for NHFs økonomi. Samtidig er styret glade for at NHF viste en så klar vilje til å prioritere en betydelig andel av foreningens midler til siste bind av salmeleksikonet.

Salmereisen. Salmereisen 2018, som går fra 21. til 25. mai, har også krevet mye planlegging i løpet av året. At det er 38 påmeldte til turen, er styret godt fornøyd med. Videre tror styret at programmet vil være utbytterikt for deltakerne, på mange forskjellige plan. Men dette skal beskrives nærmere i neste årsmelding.

Andre tiltak. Også noen andre tiltak er blitt planlagt i løpet av 2017 og skal gjennomføres i 2018. En samling artikler som skal hjelpe prester og organister med å reflektere omkring salmevalg til gudstjenestene i de ulike søndagene i kirkeåret, er under utforming. En rekke salmekyndige personer rundt omkring i landet har sagt seg villige til å bidra til dette. Videre er det blitt planlagt en serie månedlige intervjuer, hvor Emil Skartveit snakker med salmediktere med ulik profil og alder. Intervjuene vil publiseres jevnlig på Facebook og på NHFs nettsider gjennom året, samt i Norsk kirkemusikk.

Økonomi
NHF er ingen stor organisasjon, verken i antall medlemmer eller økonomisk. Styret gjorde et målrettet arbeid i 2015 for å bedre rutinene for innkreving av medlemskontingent fra medlemmene. Like fullt er foreningen rause med dem som er sene med innbetalinger. Først etter fire år med manglende betaling strykes medlemmer fra listen. Endrede rutiner førte til at foreningen i 2016 og 2017 hadde bedre økonomi enn på lenge, noe som igjen ga et større handlingsrom, og blant annet ga mulighet både for å støtte salmeleksikonet og lansere Luther-foredragene. Styret søkte for øvrig om midler til Luther-foredragene fra ulike hold, men har ikke fått noen støtte. I og med at salmeleksikonets bind 4 ikke ble en så stor belastning for foreningen, er foreningen likevel i en relativt god økonomisk situasjon.

Rekruttering
Styret har lenge hatt rekruttering av nye medlemmer høyt på dagsorden. Arbeidet med foredragsserien må også sees i dette bildet, som et viktig ledd i å gjøre foreningen mer kjent. Alle foredragsholdere mottok en informasjonsbrosjyre med innmeldingsskjema og ble oppfordret til å bruke denne. I 2017 fikk NHF 21 nye medlemmer, som er en betydelig vekst i rekrutteringen, men samtidig var det også en god del som meldte seg ut eller falt bort av naturlige årsaker. I skrivende stund har NHF i underkant av 170 medlemmer.

Det finnes også en del arenaer rundt omkring i landet hvor NHF gjerne skulle vært representert og vært aktive på markedsføring og rekruttering. Det er mange salmeinteresserte mennesker i landet vårt, i ulike deler av kirkefamilien. Kanskje kunne for eksempel salmeforedragene ha ført til flere innmeldinger dersom det var blitt jobbet enda grundigere med en plan for hvordan et slikt tiltak kunne få en rekrutterende effekt. Men alt i alt er styret fornøyd med at 2017 ble et år hvor medlemsmassen totalt sett økte.

Fag, forskning og samarbeid med utdanningsinstitusjonene
Det er nå helt sikkert at Nytt Norsk Salmeleksikon utgis i løpet av 2018. Det innebærer at en epoke er over med hensyn til NHFs hymnologifaglige virksomhet, selv om det er mange andre oppgaver som står for tur, heriblant artikler over alle nye salmedatabasetilføyelser. Luther-foredragene er ett eksempel på en ny måte å nærme seg dette på. Styret har også en ambisjon om å styrke samarbeidet med de institusjonene som utdanner til kirkelig tjeneste. Ett tiltak som vil bli innført når foreningens økonomi tillater nye satsninger igjen, er en ordning hvor NHF gir et stipend til studenter som skriver masteroppgave om hymnologiske temaer, et stipend som kan søkes av studenter fra ulike fagområder, for eksempel teologi, religionsvitenskap, musikk og litteratur.

Kommunikasjon, markedsføring, medlemskontakt
NHF ønsker primært å gjøre seg kjent gjennom gode hymnologiske og salmerelaterte tiltak og tilbud, slik både salmeforedragene, Salmens dag og Nytt norsk salmeleksikon er eksempler på. Her har foreningen gjort en ganske stor innsats i 2017, selv om det alltid er mye mer som kunne ha vært utført.

Styret vedtok i 2016 å gi NHFs årlige salmeseminar et fast navn: Salmens dag. I tråd med dette ble det arrangert Salmens dag også i fjor. Vi tror at dette på sikt kan være med å grunnfeste dette seminaret som et fast, årlig arrangement som mange kjenner til, og at det gradvis vil gjøre det enklere å få folk til å delta. Et opphold i denne nye tradisjonen vil det imidlertid bli i år, da Salmereisen kommer i stedet for Salmens dag.

Det er særlig én ting styret gjerne skulle ha maktet mer av i 2017, og det er å sørge for en jevnere informasjonsstrøm fra styret til medlemmene. Med alt som har skjedd dette året, er prioriteringene blitt annerledes – det har vært lagt mest vekt på utføring av eksternt rettede tiltak, og mindre på å holde medlemmene oppdatert om hva som foregår på salmefeltet og hva styret gjør. Her er det forbedringspotensial for 2018.

Internasjonalt samarbeid

NORDHYMNs koraldager ble holdt to ganger i 2017. NORDHYMNs arbeidsform er nå basert på seminarer i Lund i mars hvert år, samt høstseminarer ved vertsuniversitetene i Helsingfors, Uppsala og Trondheim. NHF er partner i NORDHYMN-samarbeidet, som nå ledes av Anna Maria Böckerman i Helsinki. Mattias Lundberg er sekretær, og David Scott Hamnes er Norges representant. Et NORDHYMN-møte arrangeres i Trondheim oktober 2018, med temaer knyttet til salmen og kirkelige handlinger. NORDHYMN er ingen medlemsorganisasjon, og eksisterer uten økonomisk kapital. Det betyr at landsorganisasjonene tar de mindre utgifter (nettsidene, seminararrangering) på rundgang.

 

Tidsskriftet Hymnologi har foretatt endringer i utsendingsrutiner, og Christian Paulsen er nå med som medarbeider. 2017-numrene ble utgitt samlet i november. Nye utgivelser ventes høsten 2018. Dette er Nordens primærtidsskrift for hymnologiske arbeider. Ca 30 NHF-medlemmer abonnerer på Hymnologi. Salmehistorisk selskap (som forøvrig har nytt styre) utgir dette fagbladet sammen med NORDHYMN.

 

Samarbeidet med IAH (Internationale arbeitsgemeinschaft für Hymnologie) og søsterorganisasjonene i USA, Canada og Storbritannia og Irland fortsetter. Ca. 15 medlemmer er med i en eller flere søsterorganisasjonene, samt IAH. Abonnementskostnadene gjøres rimeligere gjennom fellesavtalen med NHF.

 

En meget vellykket konferanse ble arrangert på Løgumkloster i juli/august 2017, og planleggingsarbeid for neste IAH-konferansen i Halle i juli/august 2018 vil foregår i juni 2017. Dansk Jørgen Kjærgaard fikk fornyet sitt verv som president ved fjorårets konferanse, og David Scott Hamnes ble gjenvalgt som visepresident.

Fremtiden
Styret ønsker i det store og hele å fortsette langs de samme linjene i 2018 og i 2019, med særlig oppmerksomhet om de saker, muligheter og utfordringer som er nevnt i denne årsmeldingen. Den kanskje største utfordringen foreningen står overfor, er informasjon til medlemmer, markedsføring og en jevn rekruttering av nye medlemmer. Styret tar imot alle slags innspill, og vil ellers arbeide videre langs de linjene som er etablert.

Med denne årsmeldingen vil undertegnede også avslutte tiden som styreleder i Norsk hymnologisk forening. En ting som ligger meg på hjertet, og som jeg vil nevne helt avslutningsvis som en sak også for NHF, er situasjonen for allsangen i Norge. Jeg er redd for at det synges stadig mindre på fellesarenaene i landet vårt, og at vi lærer stadig færre sanger utenat – «by heart», som det ikke uten grunn heter på engelsk. Noe av det første som møtte meg som NHF-leder, var en oppfordring fra et av våre medlemmer om at NHF måtte ta en rolle for å løfte allsangen i Norge, og særlig i skolen. Det er en oppfordring jeg vil bringe videre til det nye styret. For hvis sang ikke lenger er en naturlig måte for folk å uttrykke seg på, så vil også salmesangen stilne. Så langt er vi riktignok ikke kommet. Men tenk om NHF virkelig kunne gjøre noe med dette – for eksempel ta initiativ til en ny sangbok for skolen, som gis til alle skoleelever, og som – blant annet – inneholder salmer, både gamle som vi kjenner og nye som vi ennå har til å gode å lære.

Det kan meget vel være at dette ikke er noen god idé, og en årsmelding som dette er vel heller ikke helt rett sted å komme med forslag til konkrete tiltak for fremtiden. Men jeg ville likevel nevne det. For hvis kirken skal være en syngende kirke, tror jeg også at vi må være et syngende folk.

 

Ås, 14. mai 2018

På vegne av styret i Norsk hymnologisk forening
Sindre Skeie, styreleder

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *