Alle innlegg av hymnologiskforening

Salmefest Reformasjon 2017 – Bragernes kirke 19. mai kl 19

SALMEFEST Reformasjon 2017
i Bragernes kirke, Drammen
Fredag 19. mai kl. 19.00
i anledning Salmens dag

Korsang, Fellessang, Orgelklang

Medvirkende:
Bragernes kirkes solistensemble
Anders Eidsten Dahl, hovedorgel
Ole Andreas Fevang, kororgel
Terje Kvam, dirigent

Biskop Per Arne Dahl

Arrangør:
Bragernes menighet, Adventsfestivalen,  Ad Fontes, Tunsberg bispedømme og Norsk hymnologisk forening (NHF)

 

 

 

Årsmelding – Generalforsamling 19. mai kl 15.30

ÅRSMELDING – GENERALFORSAMLING 19. MAI 2017

Generalforsamlingen 2017 finner sted i Bragernes menighetshus i Drammen fredag 19. mai kl 15.30–18.

Saksliste for generalforsamlingen:

  1. Valg av ordstyrer, referent og protokollundertegnere
  2. Godkjenning av innkalling og saksliste
  3. Styrets beretning for 2016–2017
  4. Regnskap for 2016
  5. Fastsettelse av kontingent
  6. Valg av nye styremedlemmer og valgkomité
  7. Kommende periode
  8. Eventuelt

Norsk hymnologisk forening
Årsmelding for 2016

Generelt
2016 har vært et år for å planlegge og legge til rette for flere store satsinger som skal gjennomføres i 2017. Det har som vanlig vært avholdt salmeseminar i forbindelse med generalforsamlingen. Det avtegner seg et bilde av at en del medlemmer faller fra, for en stor del av naturlige årsaker, noe som gjør at rekruttering av nye medlemmer bør bli en hovedsatsing. Dette må skje ved at foreningen er en attraktiv arena for salmeinteresserte mennesker i Norge, på tvers av konfesjoner.

Styre og sekretariat
Styret har siden generalforsamlingen i 2016 bestått av Sindre Skeie, styreleder, Sindre Eide, nestleder, Johanne Bjørkhaug, sekretær/informasjonsansvarlig, David Scott Hamnes, kasserer, og Marianne Sødal Misje, styremedlem. Sjur Atle Furali og Anders Aschim har vært varamedlemmer. Det har vært avholdt tre ordinære styremøter, alle i Kirkens Hus, Oslo.

Arrangementer
Generalforsamlingen 2016 ble avviklet i Nordstrand kirke 22. april. I etterkant av generalforsamlingen var det salmekveld i Nordstrand kirke, i samarbeid med kor fra både Nordstrand og Holmlia, og kantorene Liv Marie Hofseth og Hans Olav Baden. Salmekvelden ble godt besøkt. Lørdag 23. april var det salmeseminar med temaet «La alle steder synge med». Seminaret samlet rundt 40 deltakere totalt, og gikk med et lite overskudd (styret har vedtatt et mål om at alle seminarene skal være selvbærende økonomisk).

Salmeseminaret hadde et variert og godt program. Blant bidragene var:

  • Anders Aschim: Salmen som kulturfaktor – før og nå
  • Anne Kristin Aasmundtveit: Impulser fra den keltiske tradisjonen
  • Eyvind Skeie: Nærlesing av noen nyere salmetekster fra et postmodernisk perspektiv
  • Ivar Jarle Eliassen: Om vår melodiske salmearv frem til vår egen samtid

I tillegg var det valgfrie seminarer om a cappella og flerstemt sang i gudstjenesten, om salmer i et trosopplæringsperspektiv, og kriterier for salmevalg i gudstjenesten. Kirkemusiker/pianist Ulf Nilsen og saksofonist Frøydis Grorud holdt minikonsert fra det nyutgitte albumet Psalmfulness, og dagen ble avsluttet med aftensang, med bibelske salmer fra Norsk koralbok, bind 3, i samarbeid mellom Sindre Skeie og David Scott Hamnes.

Modellen med generalforsamling + salmekveld om fredagen og salmeseminar på lørdagen fungerer godt.

Styrets arbeid
På generalforsamlingen i 2014 ble det vedtatt en strategiplan for NHF, som gjaldt for perioden 2014–2016. Et av spørsmålene som kom opp i 2016, var derfor hvorvidt en ny strategiplan skulle utformes. Styret arbeidet en del med dette, men kom frem til at det er tilstrekkelig for en såpass liten forening å la formålsparagrafens hovedpunkter være retningsgivende, og heller utarbeide konkrete tiltak med utgangspunkt i disse. Formålsparagrafen lyder som følger:

Norsk hymnologisk forening er en forening på økumenisk basis med formål å:

  • øke forståelsen for salmen som litterær og musikalsk kunstform,
  • inspirere og fremme bruken av salmen i gudstjenestelivet og i andre sammenhenger,
  • inspirere til frembringelse av nye salmer (tekster og melodier),
  • inspirere til hymnologisk forskning,
  • styrke nordisk samarbeid innen hymnologisk arbeid.

Disse punktene svarer i all hovedsak til hovedpunktene i den forrige strategiplanen, og styret mener at de er tilstrekkelige både som grunnlag for å planlegge tiltak og som mål å evaluere arbeidet opp mot.

Både i 2014, 2015 og 2016 har styret arbeidet ut fra at salmebruk kan være et skjæringspunkt for de ulike føringene i strategiplanen. Spørsmål knyttet til salmebruk kan være: Hvorfor synger vi salmer, hvordan kan vi lære nye salmer, hvordan kan vi arbeide bevisst med salmevalg, hvordan former det oss som fellesskap at vi synger salmer sammen, hvordan kan salmen holdes levende som sentralt trosuttrykk og egenartet kunstform? Punktet om salmebruk har stor relevans for alle punktene i formålsparagrafen, og er derfor fremdeles et nøkkelpunkt for styrets arbeid.

Utenom styremøtene har leder og nestleder fungert som arbeidsutvalg.

I 2016 har styret lagt til rette for to store satsinger som gjennomføres i løpet av 2017, som til sammen vil belaste foreningens økonomi i betydelig grad. Styret mener like fullt at begge disse satsningene er en god bruk av foreningens midler, selv om man ideelt sett skulle ha sett at de ikke kom innenfor samme år.

Den første satsningen dreier seg om Nytt Norsk Salmeleksikons fjerde bind. Tidligere styreleder i NHF, Stig Wernø Holter, har sagt ja til å være hovedredaktør for et slikt bind, og har sammen med redaksjonskomiteen og forskjellige skribenter lagt ned et stort arbeid for å få realisert bindet. De tre første bindene av salmeleksikonet dekker det stoffet som finnes både i NoS og N13. Det fjerde bindet vil inneholde artikler om alt det nye materialet i N13. I tillegg  utarbeider Harald Kaasa Hammer et bibelversregister til salmene i alle fire bind. David Scott Hamnes sitter for øvrig både i NHF-styret og i redaksjonskomiteen, og nedlegger også en stor arbeidsinnsats i prosjektet.

I 2015 vedtok NHF-styret å gi et bidrag på kr 40 000 for å være med på å sikre utgivelse av salmeleksikonet på Eide forlag. Imidlertid ville forlaget ha en større økonomisk trygghet for å forplikte seg til å utgi bindet. Styret valgte derfor i 2016 å gi en garanti på ytterligere kr 30 000, som kun skulle utbetales dersom det ikke kom inn annen støtte. I skrivende stund ser det ut til at denne støtten må utbetales, slik at NHF totalt vil bruke kr 70 000 på dette. Så langt ligger det an til utgivelse høsten 2017.

Den andre satsningen handler om NHFs bidrag til reformasjonsjubileet. Styret valgte å arrangere en foredragsserie med utgangspunkt i stikkordene Luther, salmer og reformasjon, med menigheter, kirkeakademier, gudstjenesteutvalg, utdanningsinstitusjoner, lokale kulturforeninger og så videre som målgruppe. Totalt fjorten av NHFs medlemmer har sagt seg villige til å delta som foredragsholdere. Modellen er slik at NHF dekker honorar på kr 2 000 for hvert foredrag, mens de ulike lokale arrangørene betaler reise og opphold. Gjennom 2016 har styremedlem Marianne Sødal Misje vært hovedkoordinator for konseptet. Gjennomføringen skjer i 2017 og vil derfor beskrives nærmere i neste årsmelding, men det kan nevnes at NHF-medlemmer gjennom dette tilbudet vil holde omtrent 60 foredrag rundt omkring i hele landet. Noen gjør dette uten honorar, likevel er det et stort økonomisk løft å ta for NHF – men styret mener at dette er en riktig strategisk satsning; man gjør foreningen mer kjent gjennom å drive kunnskapsformidling om salmer og salmesang.

Økonomi
NHF er ingen stor organisasjon, verken i antall medlemmer eller finansielt. I 2015 gjorde styret et målrettet arbeid med å få bedret rutinene for innkreving av medlemskontingent fra medlemmene. Allikevel er foreningen rause med de som er sene med innbetalinger, og det er først etter fire år med kontingentrestans at medlemmer strykes fra listen. Endrede rutiner førte til at foreningen i 2016 hadde bedre økonomi enn på lenge, noe som igjen ga et større handlingsrom, og blant annet ga mulighet både for å støtte salmeleksikonet og lansere Luther-foredragene. Styret har for øvrig søkt om midler til Luther-foredragene fra ulike hold, men har ikke fått noen støtte. I 2018 vil det være mindre rom for satsinger av denne størrelsen, men når kontingenten for 2018 er krevet inn i løpet av første halvår, vil foreningen likevel være i en relativt god økonomisk situasjon.

Rekruttering
Styret har rekruttering av nye medlemmer høyt på dagsorden. Arbeidet med foredragsserien må også sees i dette bildet, som et viktig ledd i å gjøre foreningen mer kjent. Alle foredragsholdere har mottatt en informasjonsbrosjyre med innmeldingsskjema og er blitt oppfordret til å bruke denne. Styreleder Sindre Skeie og styremedlem Sjur Atle Furali har også vært på vervetur til MF og TF. Informasjonsbrosjyren om foreningen har gitt noen innmeldinger, men ikke så mange som styret skulle ønske i 2016. Imidlertid viser de første måneder i 2017 en tydelig vekst i antall nye medlemmer.

Det finnes også en del arenaer rundt omkring i landet hvor NHF gjerne skulle vært representert og vært aktive på markedsføring og rekruttering. Det er ikke laget noen gjennomarbeidet plan for dette ennå.

Fag, forskning og samarbeid med utdanningsinstitusjonene
Styret er selvsagt oppmerksomme på at Nytt Norsk Salmeleksikon ferdigstilles i løpet av 2017, og dette innebærer på mange måter at en epoke er over med hensyn til NHFs hymnologifaglige virksomhet. Luther-foredragene er ett eksempel på en ny måte å nærme seg dette temaet på, men i tillegg har styret en klar ambisjon om å styrke samarbeidet med de institusjonene som utdanner til kirkelig tjeneste.  Styret har derfor begynt et arbeid med å finne nye arbeidsformer for å styrke hymnologiens plass ved utdanningsinstitusjonene, og dette vil bli en viktig satsning fremover.

For øvrig kan det nevnes at styreleder i oktober 2016 hadde et seminar under Ungdom, kultur og tro-konferansen på Menighetsfakultetet, med overskriften «Kan ungdom skrive salmer?». Seminaret samlet ni unge og engasjerte mennesker, som foreningen vil opprettholde kontakten med.

Kommunikasjon, markedsføring, profilering
Kontakten med medlemmene er blant annet blitt ivaretatt gjennom to nyhetsbrev, som til de fleste er blitt sendt pr. e-post. Vanligvis har nyhetsbrevene vært publisert på NHFs nettsider, men her har det skjedd en glipp, slik at de ikke er gjort tilgjengelige. Nettsidene ble for øvrig hacket like før generalforsamlingen i 2016, noe som satte hele arbeidet med nettsiden kraftig tilbake. Nå er det laget et nytt rammeverk for nettsidene. Det er fremdeles noen mangler, men det gjenstår ikke så mye før dette vil være et godt redskap. Styret har også vedtatt å overta domenenavnene salmer.no og nyesalmer.no fra Sindre Skeie og Gisle Skeie, som har eid disse domenenavnene frem til nå. Det betyr at Norsk hymnologisk forening nå kan finnes på nettet under begge disse webadressene, og at det nå er salmer.no som er NHFs hovedadresse. Det ble også oppnevnt en egen informasjonsansvarlig i løpet av 2016, nemlig Johanne Bjørkhaug, som allerede gjør en svært god jobb for å løfte dette arbeidet.

NHF har også en Facebook-side. Det er verdt å nevne at Facebook har endret karakter de siste par årene. Tidligere var det enklere å nå frem til alle som har trykket «Liker» på siden, men det er blitt mer krevende å komme inn i folks nyhetslister, med mindre man betaler for å fremme innleggene. Men selv om man betaler, er det vanskelig å vite hvilke kriterier man skal bruke for å treffe med målrettet markedsføring av innlegg om salmesang og salmeforskning. Facebook har utvilsomt et stort potensiale som markedsføringskanal, men det er avhengig av at alle styremedlemmer og foreningens medlemmer for øvrig deler innlegg aktivt.

I 2016 vedtok styret å gi NHFs årlige salmeseminar et fast navn: SALMENS DAG. Vi tror at dette, på sikt, kan være med å grunnfeste dette seminaret som et fast, årlig arrangement som mange kjenner til, og at det gradvis vil gjøre det enklere å få folk til å delta.

Internasjonalt samarbeid
NORDHYMNs koraldager ble holdt to ganger i 2016, og i mars 2016 ble NORDHYMNs arbeidsform bekreftet, med nytt styre. NHF er partner i NORDHYMN-samarbeidet, som nå ledes av Anna Maria Böckerman i Helsinki. Mathias Lundberg er sekretær, og David Scott Hamnes er Norges representant. Et NORDHYMN-møte arrangeres i Trondheim mars 2018, med ulike temaer knyttet til formidling av salmen i vår tid. NORDHYMN er ingen medlemsorganisasjon, og eksisterer uten økonomisk kapital. Det betyr at landsorganisasjonene tar de mindre utgifter (nettsidene, seminararrangering) på rundgang.

Tidsskriftet Hymnologi har foretatt endringer i utsendingsrutiner. Det betyr at 2016-numrene ble utgitt samlet i mars 2017. Nye utgivelser ventes høsten 2017. Dette er Nordens primærtidsskrift for hymnologiske arbeider. Ca 30 NHF-medlemmer abonnerer på Hymnologi.

Samarbeidet med IAH (Internationale arbeitsgemeinschaft für Hymnologie) og søsterorganisasjonene i USA, Canada og Storbritannia og Irland fortsetter. Ca. 15 medlemmer er med i en eller flere søsterorganisasjonene, samt IAH. Abonnementskostnadene gjøres rimeligere gjennom fellesavtalen med NHF.

Planleggingsarbeid for IAH-konferansen på Løgumkloster i juli/august 2017 ble foretatt i 2016. Temaet er om reformasjonens betydning for salmesangen.

Fremtiden
Styret ønsker i det store og hele å fortsette langs de samme linjene i 2017 og i 2018, med særlig oppmerksomhet om de saker, muligheter og utfordringer som er nevnt i denne årsmeldingen. Den kanskje største utfordringen foreningen står overfor er informasjon og markedsføring og rekruttering av nye medlemmer. Styret er mottakelige for alle slags innspill, og vil ellers arbeide videre langs de allerede etablerte linjer. Blant det som ligger på trappene for 2017 og 2018, er bl.a. utarbeidelse av stipendordning til hymnologiske avhandlinger innen utdanning/forskning, videreutvikling av informasjons- og markedsføringsstrategi, bidra til fullføring av fjerde bind av salmeleksikonet, legge til rette for 60 foredrag om Luther-salmer, og ikke minst:

Salmens dag i Glemmen kirke i Fredrikstad 2. pinsedag, mandag 21. mai – og derfra: Salmereise i Skandinavia fra mandag 21. til fredag 25. mai 2018.

 

Ås, 5. mai 2017

På vegne av styret i Norsk Hymnologisk Forening
Sindre Skeie, styreleder

Velkommen til Norsk hymnologisk forening

NHF er en forening som:

– utarbeider tiltak som fremmer salmesangen
– arbeider faglig med hymnologi og deler kunnskap og kompetanse
– er et viktig nettverk for alle salmeinteresserte
– arrangerer tverrfaglige seminarer med aktuelle temaer
– tilbyr foredrag og artikler om salmerelaterte temaer
– sender ut nyhetsbrev med nytt fra salmefronten
– utarbeider forskjellige typer ressursmateriale til salmevalg og salmebruk

Underet (Solen står lavt over landet)

Denne salmen publiseres som en første test på salmeverksted-konseptet. Den ble skrevet av Sindre Skeie til gjenåpningen av Ås hovedkirke høsten 2014. Sindre har her forsøkt å anvende motivet Underet på ulike måter i alle de fire strofene, med en stigning frem mot de avsluttende linjene, hvor Jesu fødsel, død og oppstandelse blir årsaken til et under som skjer i vår verden i dag: «Høstmørket fylles med håp».

1 Solen står lavt over landet,
fuglene demper sin røst,
tiden som ingen kan stanse,
leder oss trofast mot høst.
Gylne og rødmende blader
faller som visnende løv.
Underet er at vi lever,
vi som er laget av støv.

2 Verden er stor og urolig.
Mennesker kjemper om makt.
Selv når vi lover å elske,
svikter vi det vi har sagt.
Likevel finnes det alltid
noen som danser og ler.
Underet på denne jorden
er alt det gode som skjer.

3 Jesus, du ropte fra korset:
Hvorfor forlot du meg, Gud?
Mange har spurt om det samme.
Flere skal rope det ut.
Du gikk i døden alene,
underet i våre liv
er når vi kjenner ditt nærvær
i vår bekymring og strid.

4 Du er stått opp, og du lever.
Vi skal få se deg en gang,
og det vi sådde med tårer,
høstes til jublende sang.
Du som er større enn alle,
ville ta del i vår gråt.
Derfor kan underet hende:
Høstmørket fylles med håp.

Tekst: Sindre Skeie 2014

La alle steder synge med

Innledningsforedrag av Sindre Skeie
Salmens dag 2016
Nordstrand kirke, april 2016

– La alle steder synge med.

I går var vi med på en salmereise gjennom Norge.

I løpet av den kvelden erfarte i hvert fall jeg at det betyr noe. Det betyr noe at flere stemmer løftes frem. Det skjer noe med fellesskapet når ulike steder får klinge med i fellessangen.

«La alle steder synge med».

Men hvorfor?

Hvorfor skal alle steder være med i sangen?

Bibelen begynner med lyden av en stemme. Guds Ånd svever over vannene på en øde og tom jord.

Så lyder stemmen.

«Det skal bli lys.»

Hvordan lyder Guds stemme?

Det vet vi ikke.

Men vi skal merke oss dette; at helt i begynnelsen manifesterer Gud seg som stemme, som lyd, som vibrasjoner, og mennesket skapes som et vesen som kan sanse slike vibrasjoner og selv frembringe dem – både som språk og som melodi.

Men gjennom urhistorien, altså de første kapitlene av Bibelen, er det lite sang. Eller, det vil si, trolig er det sang, men det fortelles det ikke om. Det sies lite (ingenting?) eksplisitt om sangen. Men kanskje er sangen bare en av de tingene som er så selvsagt at det ikke nevnes. En av de tingene som bare forutsettes.

*

Men sangen spiller en sentral rolle i flere sentrale bibelfortellinger, og jeg vil løfte frem to. Den ene er fortellingen om Moses og israelsfolket og hvordan Gud befrir dem fra slaveriet i Egypt.

Den andre er fortellingen om Jesus som innstifter nattverden, og hvordan dette innleder en tradisjon, en ny handling som skal overleveres stadig nye generasjoner.

Den første, fortellingen om Moses, strekker seg over lang tid. Men jeg vil se på hvordan den begynner og hvordan den slutter. Den første hendelsen i denne historien er at Moses er på et sted – egentlig et nesten tilfeldig sted – og så åpenbarer plutselig Gud seg for Moses i en tornebusk som brenner uten å brenne opp. Tre forhold ved denne åpenbaringen:

– For det første: Gud kommer fordi han har har sett sitt folks nød…

– For det andre: Gud har steget ned for å befri sitt folk

– For det tredje: På dette stedet hvor Gud og menneske møtes, er jorden hellig – men det sies ikke noe om hvor helligheten slutter, helligheten er ikke avgrenset

Så følger hele den lange historien hvor Moses blir leder for folket sitt, forhandlingene med Farao, og endelig befrielsen, når de selv går tørrskodd gjennom havet, mens Faraos hær drukner bak dem. Når folket er kommet i trygghet på den andre siden av havet, når de er frie, da bryter Moses og israelittene ut i en lovsang.

De synger!

*

Da Jesus innstiftet nattverden, skjedde det under et påskemåltid som ble feiret hvert år – og dette måltidet var en ihukommelse av den store befrielsen som hadde skjedd under ledelse av Moses. Og i ihukommelsen skjedde det underlige at hver og en som deltok i påskemåltidet, ble en del av den historien som de feiret. Historien ble levende på nytt, ble nærværende midt blant dem, som noe mer enn en erindring, historien ble til et håp og en forventning om at den Gud som en gang hadde befridd dem, kunne gjøre det igjen.

I påskemåltidet gjenoppstår historien i fortettet form. Og den slutter med lovsang. Det siste som fortelles om påskemåltidet som Jesus feiret med disiplene kvelden før han døde, det er at de sang lovsangen.

Lovsangen er en iboende del av påskemåltidets liturgi, og er med på å gjenskape fortellingen om da folket ble befridd.

Når vi feirer nattverd i vår tid, ser vi det samme mønsteret. Før nattverden skal deles ut i en ortodoks kirke, roper presten: DET HELLIGE FOR DE HELLIGE.

Det er en reminisens, en avspeiling, av det Moses opplevde ved tornebusken. Nattverdfeiringen, som kanskje til og med en del av oss lutheranere vil mene er gudstjenestens sentrum, bærer fremdeles de samme elementene som fortellingen om Moses. For der hvor fortellingen om Moses var selve ur-narrativet for Jesus, er fortellingen om nattverden ur-narrativet for den kristne kirke, og rommer de samme momentene, det er bare det at synsvinkelen utvides, nå er det ikke bare ett folks nød, men verdens nød det gjelder:

– For det første: Gud kommer fordi han har har sett verdens nød…

– For det andre: Gud har steget ned for at verden skal ha liv…

– For det tredje: På dette stedet hvor Gud og menneske møtes, ved alterbordet, er jorden hellig – men det sies ikke noe om hvor helligheten slutter, helligheten er ikke avgrenset

Og så er det sangen. Sangen er en del av det samme narrativet, den samme fortellingsstrukturen; Moses sang, Jesus og disiplene sang, og vi synger.

Tornebusken var ett sted. Men kristne samles i dag på steder over hele verden. Nattverden feires over alt. Noe av det som synges, er fellesgods, og løfter forener alle steder i en felles sang. Mens noe er farget av det enkelte sted, og bringer stedets liv og erfaringer inn i fellesskapet gjennom sang.

*

Enhver salme er preget av en historie – av faktiske steder, av faktiske hendelser, av virkelige personer.

Salmene er kulturbærere. De er noe av det som bærer kulturen. Og de bærer elementer fra den kulturen de er oppstått i. Men salmene står samtidig alltid i et kritisk forhold til den kulturen de er en del av – fordi de løfter kulturen inn i lyset fra Guds åpenbaring i Jesus Kristus.

Kanskje kan vi si at salmen befinner seg i et brennpunkt mellom menneskelig kultur og Guds åpenbaring, hvor kulturen belyses, berikes, beåndes og forvandles av åpenbaringen?

I Johannes’ åpenbaring står det om det nye Jerusalem, den himmelske byen: ”Alt det dyrebare og verdifulle folkene eier, skal de føre inn i den.”

Hva er det dyrebare og verdifulle vi eier?

Kultur, vidt forstått, rommer mye dyrebart og verdifullt.

På en måte er dette et kjennetegn på gudstjenesten som sådan.

Vi bærer inn enestående kulturprodukter: Brød. Vin.

Vi bærer inn penger som vi har arbeidet for.

Vi bærer inn oss selv og våre historier og våre kropper og alt som disse kroppene er preget med.

Og i gudstjenesten skjer det – at alt dette, som allerede var dyrebart og verdifullt, det forandrer seg, det får en annen betydning, det kommer i Guds tjeneste, det blir til formidlere av Guds nåde til mennesker. Både brødet, vinen, pengene som det kan hefte så mye urett ved, og vi selv – alt blir stilt i tjeneste for den hellige Gud.

Det samme med ordene og tonene. I seg selv kan de være enestående kulturprodukter. Og de bærer alltid noe med seg fra det stedet og den tiden de er blitt til i. Men når ordene og tonene OGSÅ blir preget av Guds åpenbaring i Jesus, da blir ordene og tonen noe annet enn allmenne viser og sanger, de blir også formidlere av Guds nåde. Det vi bringer som en takkegave til Gud, mangedobles av Gud og blir til noe som kan bringe nåde til mange.

*

Troen er båret til oss av mennesker fra andre steder og andre tider. Kirken er et fellesskap som strekker seg gjennom historien, et fellesskap som hele tiden akkumulerer nye verdier.

Men i gudstjenesten og i nattverden er vi sammen med slektene som gikk før oss, og vi er forbundet i et usynlig nettverk med alle andre steder, det er som usynlige bekker som renner mellom verdens døpefonter, og alle sanger som lyder i kirken, er en del av det samme koret, et kor av syndere som er blitt benådet og fattige som har fått tilsagnet om Guds rike.

*

Hva er dette at vi synger – hva er sang – som fenomen?

Det er det sikkert mange som har tenkt mye på.

Sang kan skje helt ubevisst. Man kan gå og nynne mens man rydder. Et barn kan synge på en melodi mens det leker. Kanskje synger man fordi man er rolig, eller kanskje blir man rolig fordi man synger. I hvert fall blir barn rolige av å høre foreldrene synge. Ikke fordi de synger så fint, men fordi det er foreldrenes stemme.

Men sang kan også skape en slags felles ekstase, som når fotballsupportere synger sammen, eller når en afroamerikansk menighet svarer som et entusiastisk kor på en karismatisk form for forkynnelse.

Sang kan være spontan – og den kan være planlagt.

Av og til kan den sangen som virker spontan og fri, være ganske ufri – og andre ganger kan den som virker planlagt, være spontan.

Å synge er personlig.

Mange føler at sangstemmen avslører noe om dem. Mange tror de ikke kan synge. Mange har usikkerhet på egen sangstemme.

Jeg tror det synges mindre enn før.

Men i dag sier vi:

La alle steder synge med.

Alle steder og alle slags stemmer. Rare, rustne stemmer. Storslåtte, malmfulle røster.

I studietiden var jeg pianist på gudstjenestene til studentmenighetene i Oslo. De ble avholdt i Slottskapellet på den tiden. En gang kom det inn en svær fyr som så ut som han hadde vært utendørs i noen uker. Han hadde en utrolig kraftig stemme, han hadde null sjenanse for å synge, uansett om han kunne salmene eller ikke, og han i hvert fall doblet styrken på salmesangen. Det var en buldrende, knirkende, skjelvende, ustemt og likevel mektig stemme. Den løftet hele gudstjenesten.

Hvem vet hvilke steder den stemmen hadde vært?

La alle steder synge med.

Det er en anerkjennelse av verdien i menneskers og steders ulike kulturer.

Og: Det er en motvekt til prestasjonskulturen. Salmesangen er for alle. Selvsagt er det støttende med et godt kor, og selvsagt tilfører det noe svært verdifullt når man, slik vi hadde i går, har gode kor som er med. Men nettopp da blir det, tror jeg, enklere for den sjenerte å delta, og da vil også den rustne, brummende stemmen tilføre fellesskapet noe – noen overtoner, eller undertoner, en klang som ellers ikke ville vært der.

La alle steder synge med.

Det er det vi skal belyse i dag, med alt som skal skje av foredrag, seminarer og av samtale, stemmebruk og SANG.

Nærlesing av noen salmetekster – forsøk på et postmoderne perspektiv

Foredrag av Eyvind Skeie
Salmens dag 2016
Nordstrand kirke, april 2016

1 Nærlesing

Begrep fra nykritikken, som hører til postmodernismen. Nærlesing innebærer å undersøke og analysere de virkemidlene som er brukt i teksten, se på hvilke motsetninger, spenninger og konflikter som råder og hvorledes dette kan koples opp til temaet i teksten. Brudd med hverdagsspråket og hvordan spenning skapes i teksten. Hensikten med språket er å skape spenning. Nærlesingens mål er ikke å nå frem til en endelig lesing og tolkning av teksten, men å åpne tekstens refleksjonsrom i lys av spenningen i teksten. Postmodernistisk litteratur viser oppløsning og brudd, gjennom anti-holdninger som gjør at det meste kan virke rotløst og uten faste verdier. Tomhet, fravær og stillhet er begreper som er blitt brukt om postmodernistisk litteratur, i den forstand at språktegnene ikke viser ut over seg selv, men bare til verksinterne fenomener og ikke til en virkelighet bakenfor. ”Små sannheter” viser ikke lenger til ”store sannheter” (Aristoteles uten Platon). Dekonstruksjon, mangfold og relativisme er akseptert. Kirken/kristendommen er bare en av flere aktører, og ingen representerer sannheten med stor S.

2 Den postmoderne folkeligheten

I den postmoderne tekstveven blandes likt og ulikt, høytidsspråk og hverdagsspråk, klassiske kulturuttrykk opptrer i spenning med folkekulturen. I så måte har N13 er klart postmoderne preg, for eksempel ved ”Nå har vi vaske golvet”, ”Nå er den hellige time”, sanger ved Bjørn Eidsvåg, populære gospelsanger, kirkeviser, bibelsanger og sikkert også annet. Redaksjonelt har dette sikkert hatt å gjøre med stikkord som ”sjangerbredde,”, ”folkekirke”, ”salmeboken i hjemmet”  og andre slike formål å gjøre, Men det gir en spenning i hele materialet, og denne spenningen kan vi mene avspeiler noe av det som ligger i en postmoderne tilnærming til tekster og kulturuttrykk.

3 Kirkens tapte? kulturkraft i det postmoderne samfunn

Noen sanger vandrer fra folkedypet og inn i salmeboken. Få (om noen) salmer går fra salmeboken og ut i folkedypet. Ser vi på svært mye folkelig salmebruk, på cd-innspillinger, (jule)konserter, radioprogrammer og f eks salmekonserten under Olavsfestdagene, vil vi se at de aller fleste tekstene er skrevet på 1800-tallet (eller 1700-tallet), noen få fra 1900-tallet. Spørsmålet reises om hvordan salmen (tekst og melodi) skal gi mennesker i det postmoderne samfunnet gyldig livstolkning. Et dyptgående spørsmål kirkens nærhet til menneskene, og om kirkens mandat i forkynnelse, diakoni og kunst. Frostenson mente at alle salmer fra tidligere århundrer rett og slett måtte revideres (re-videre er å gjense den tapte visjonen i tekstene).

4 Finnes postmoderne salmer i N13?

Ut fra en litterær beskrivelse av postmodernismen, finnes det knapt slike salmer. Men la oss se på nr. 834, tekst Jon Fosse. Nærlesing av teksten viser indre språklig sammenheng, for eksempel gjennom stigningen i de tre versene fra ”jord” til ”natt” og til ”Gud”, og med gjentakelsen av ”jord” og ”nattevrimmel” før spenningen løses ut i ”du lyser fram hans himmel”. Et av tekstens klangrom finnes i Salme 139, hvor vi har de samme ordene, ikke minst ”mørket er som lyset”, men også ”jordens dyp”. Det kan også hende at Bo Setterlinds versjon ”Det fins ett hav” klinger med. Fosses dikt/salme blir en ”dødstekst med lys”. Om vi ser ”Det finst frå Gud i alt som er” som et vendepunkt i teksten, gir det interessant spenning. Her sier Fosse ikke at ”Gud finst i alt som er”, han unngår en panteistisk formulering. Gudsnærværet, ”hans himmel” lyses frem gjennom den som er tiltalt som ”du”, og som er ”hans verd”. Vendingen skjer mot gudsmysteriet slik det ”lyser fram” i det menneskelige. Aner vi i dette en skjult inkarnasjonstanke? I hvert fall ser vi en ”himmel” som ikke er utenfor menneskets verden, men sterkt forbundet med den. Dette kan vi kanskje kalle minimalistisk eller reduksjonistisk, og dermed i slekt med en postmoderne posisjon.

5 Fragmenter

Et kjennetegn på det postmoderne er dekonstruktivisme, som og kan kalles fragmentering. Man har forlatt troen på en filosofisk, ideologisk eller religiøs helhet. I nr. 366, v 3 finnes det et mulig språk som kan antyde noe av dette. Selv om denne teksten, ikke minst ved sitt refreng og sin øvrige ordbruk har en klar tiltale til Kristus, er selve ordet ”fragmenter” et signal om at det ikke lenger er mulig å fastholde alle kontraster og spenninger i et eneste meningsfullt bilde. Et interessant spørsmål kunne være om denne teksten vil endre karakter om vers 2 og vers 3 bytter plass. Ved å sammenstille versene slik de nå er, fastholder teksten et budskap om ”handling” som ”skaper håp”. Dette gir ”fragmenter” eller ”hvert bilde” en innramming av kristne livstolkning og etikk.

5 Kontraster

Nr. 26 (Solbarn, jordbarn) har på kort tid blitt godt kjent. Teksten er rytmisk med rim, men de fem versene beveger seg fremover ved hjelp av kontraster og fragmenter. Refrenget anvender et fremmed ord på Kristus, ”Stjernebarn”, noe som både kan henspille på Betlehemsstjernen og på Jesu preeksistens, samtidig som det klinger inn mot noe ”ubestemt nyåndelig”. Vi kan ikke være sikre på at det virkelig handler om Jesus. Dette utgjør kanskje og en form for ”tilfredsstillende hemmelighet” for oss som vet at det er Jesus, slik det også er i legender. Vi avkoder språket ut fra den øvrige sammenhengen som teksten tilhører. I vers 4 vendes teksten mot  mot gudsperspektivet og blir til en bønn i vers 5.

6 Uklart subjekt

Et fenomen i postmodernismen er at subjekt og objekt blir borte i språkspillet/teksten. Teksten blir dermed ikke lenger et klart budskap fra en person til en annen. Den blir heller et rom som forfatter og leser befinner seg i sammen, med hver sine perspektiver. Nr. 726 (Menneske, du som har kunnskap) har noe av dette ved seg. I denne salmen er det ingen som fører ordet, om vi tenker på menneske eller Gud. Teksten har, bokstavelig talt, oppstått fra jorden. Det står fritt for oss som møter teksten om vi skal oppfatte den som Guds tale til oss, som et medmenneskes formaning eller som ”Ropet fra en såret jord”. Det finnes ikke noe gudsbegrep i teksten, bortsett fra det vi kanskje kan ane i ordene ”den hellige duften fra skapelsens gry”. Språkspillene i teksten er en blanding av naturvernspråk, økologisk språk, økosofisk språk og gjerne også politisk, ”din grådige råvarejakt”. Noen kan mene at denne teksten befinner seg utenfor rammene for en kristen salmetekst, mens andre vil si at ”vi trenger en slik tekst” og at den blir gitt mening ved å være en del av gudstjenestens liturgi og kirkerommets symbolunivers. Det underlige er at teksten får en egen autoritet når den synges av mange.

7 Postmoderne salmebruk?

Anders Frostenson, som i noen av sine dikt og salmer fremstod som modernist, lanserte begrepet punktsalme. Det var nettopp en salme som ikke skulle si alt, men være et punkt av refleksjon eller tilbedelse i det liturgiske forløp. Han så på punktsalmen som et slags ikon, et språkbilde med musikk, til refleksjon i den estetisk/emosjonelle dimensjonen av gudstjenesten. Arnold Eidslotts dikterstemme i salmeboken kan illustrere postmoderne salmebruk. Det postmoderne menneske er på jakt etter tekster, utsagn og stemmer som har betydning, om ikke for alt, så i det minste for noe. Nr. 176 (Å, løft ham sakte ned) kan være et eksempel på dette. Teksten er en langsom betraktning med mange referanser, både til bibelfortellinger, mytologi og tanker fra modernismen, ”Nå segner tall og tegn”. Diktet etablerer en samtidighet som forsterkes når ordene fremsynges av mange. I nr 106 (Alt har du gitt oss, Herre) skjer det en poetisk eksplosjon, kanskje initiert av nyordet ”krybbefødte”, hvor Eidslott skaper en salmepoesi som ligger tungetalen nær. Den poetiske intensiteten hos Eidslott gir ordene gyldighet. Men hvem er det som fører ordet i vers 5, er det Gud som taler til dikteren, dikteren som taler til oss, eller begge deler?

8 Den postmoderne relativismen

I fragmenteringen ligger den postmoderne åpenheten, som både åpner for dialog og relativisme. I den postmoderne kulturen er det vanskelig å hevde den ene sannhet. Resultatet kan bli en depresisering av det kristne trosinnholdet. På spissen: den teologiske arv fra kirkefedre og reformasjon kjennes ikke lenger gyldig, men erstattes av ulike variasjoner av lengselen eller menneskets livsfølelse. Detteåpner for undring og spørs,mål på en ny måte i salmene. To eksempler hvor spørsmål erstatter bekjennelse, nr 729 (Kvar er du, Gud?) og nr. 75 (Vem har tänt den stjärnan?). I begge disse tekstene er svaret ikke å finne i den dogmatiske bekjennelse, men i det menneskelige livet. Perspektivet forkortes i stedet for å utvides, ordene finner sitt hjem her, i vår egen verden. Kanskje må vi inn til et slikt nullpunkt før vi igjen kan åpne det store perspektivet. Retningen ble allerede gitt av Svein Ellingsen i nr 100: ”Men ned fra forklarelsens høyder, der vi ville bo, går veien du vil vi skal vandre i kjempende tro”

10 Salmer som ikke er skapt

– Økologi/naturen: Vi må lære oss å synge om og til Kristus med Den nikenske trosbekjennelse: ”ved ham er alt blitt skapt”. Det finnes nesten ingen salmer om Kristus i skapelsen.

– Nye sanger om inkarnasjonen, Kristusmysteriet, om hvordan menneskelighet og guddommelighet er gjensidig skjult og åpenbart, i fortellingen om ham, i relasjonen til mitt medmenneske (sammenviklingen med Løgstrup),  og i gudstjenestens utveksling/drama/hellige handling.

– Lete etter nye uttrykk for menneskets livsfølelse i vår tid, stikkord ”fragmenter”, ”lengsel”, ”vandring”, ”pilegrim”. Må vi se i øynene at svært mange av de førmoderne salmene ikke har kommunikativ kraft ut over menighetskjernen? Vi trenger en salmepoesi som makter både å ha dyp erkjennelse av menneskers liv i dag og dyp hengivelse til Kristus. Stikkord: enkel overflate, store dyp.

– Kanskje må vi lete oss frem til en poesi og til språk(spill) som bryter med de fastlagte mønstre for en salme, i hvert fall når det gjelder rim, og kanskje også når det gjelder rytme. Men det har også å gjøre med bildeforståelsen, den poetiske konsentrasjonen, i tekstene.

– Vi trenger da å gjennomtenke på nytt hva som er betingelsene for felles sang. Det må skje i samarbeid mellom salmediktere, komponister – og menigheter som synger. På en eller annen måte må vi sprenge koralens formelle ramme, uten å miste musikalsk og tekstlig kvalitet. Dette må skje med kunstnerisk kraft gjennom diktere og komponister, og ikke bare ved å overta elementer fra populærkulturen til enhver tid.

– På en eller annen måte har dette å gjøre med konsentrasjon eller tilbaketrekning,  hvor den kirkelige ordkunst og tonekunst finner igjen sine kilder og klarer å åpne dem på nytt i vår egen (postmoderne) tid.

– Simon Grotrian, dansk postmoderne poet som også er salmedikter om salmen: ”Ja, den skal komme fra ét menneske til et andet menneske. Jeg kan ikke henvende mig til massen, med mindre det er Madsen med d”.

Så lite, og så stort!

Bragernes 20. mai 2017: Martin Luther – oppdatert?

MARTIN LUTHER – OPPDATERT?
En dag om Luthers salmediktning og hans visjon om en syngende og deltakende menighet. Hvordan følger vi opp Luthers visjon i vår tid?

Salmens dag er en inspirasjonsdag for alle salmeinteresserte. I 2017 er Norsk hymnologisk forening stolte av å kunne presentere et program med stor bredde og høy faglig kvalitet.

Dagen før avholdes foreningens generalforsamling, og om kvelden 19. mai blir det salmekveld i Bragernes kirke, i samarbeid med Bragernes menighet og Tunsberg bispedømme.

09.00 Registrering – kaffe og frukt

10.00 Åpning ved Sindre Skeie, leder i NHF

10.10 Trond Berg Eriksen: Luther, en ny David – trosfornyer og salmedikter
Et idéhistorisk blikk på reformasjonens estetikk og salmediktning

11.00 Vigdis Berland Øystese: Kva skjedde med Luther?
Om revidering og redaksjon av Luthers salmar i norske salmebøker

12.00 Spasertur til Drammens musem

12.30 Lunsj på Drammens museum

Kl. 13.15 Vandrekonsert i utstillingen Sola Gratia,
Drammens museum

Omvisning ved Ingvild Pharo
Musikk ved Åshild Watne

Ingvild Pharo er kunsthistoriker og kurator for utstillingen som Drammens museum arrangerer i anledning reformasjonsjubileet, med kunst, gjenstander og instrumenter fra reformasjonstiden frem til i dag –  en utstilling der kirke, kunst og historie speiler utvikling og nyskapning.

Åshild Watne behersker en rekke instrumenter fra tidligere tider, og har på vandringen gjennom utstillingen med seg middelaldersang, religiøse folketoner, Kravik-lyre fra Numedal og bondeharpe fra Røros.

 

14.30 Spasertur tilbake til Bragernes menighetshus

15.00 Iben Krogsdal: Er vår Gud så fast en borg?
Den danske salmedikteren Iben Krogsdal reiser spørsmålene: Hvordan kan Luther-salmenes teologi inspirere oss i dag? Hva kjempet Luther for og mot i sine salmer, og hva kjemper vi for og mot i dag? Hva sto på spill for Luther, og hva er på spill for oss i dag?

16.30 Oppsummering, spørsmål – og informasjon om Salmereisen 2018

17.00 Avslutning med aftensang

PRISER, PÅMELDING, OVERNATTING
Priser:
Man kan delta på ett eller flere av arrangementene disse to dagene.

  • Bare Salmens dag 20. mai:
    • enten kr 850 (full pris)
    • eller kr 200 (studenter som er medlemmer eller melder seg inn)
  • Både generalforsamling (inkl. varmrett før salmekvelden) og Salmens dag
    • 900 (full pris)
    • 250 (studenter)
  • Bare generalforsamlingen (inkl. varmrett før salmekvelden)
    • kr 150

Påmelding til: post@norskhymnologiskforening.no.

Ved bruk av vanlig post, send påmelding til:

Norsk hymnologisk forening v/David Scott Hamnes
Oscar Wistings vei 18 C, 7020 Trondheim.

Ved påmelding, vennligst oppgi navn, adresse, telefon og e-post – samt eventuell matintoleranse. Opplys også om du ønsker å delta kun på generalforsamlingen eller også på Salmens dag. Dersom du er student, oppgi også dette.

Ved påmelding betales den aktuelle summen til NHFs konto:
5361 06 89201
Internasjonalt kontonummer (IBAN): NO64 5361 0689 201
BIC (Swift-adresse): DNBANOKKXXX

Påmeldingsfrist: 2. mai 2017.

Overnatting: Vi har gjort avtale med hotellet Scandic Park Drammen, som tilbyr overnatting for 850 kroner natten. Bestill selv ved å finne hotellet på nett, og oppgi følgende booking-kode på nettsiden: 46108855. Hotelltilbudet gjelder t.o.m. 24. april.

 

https://www.viagrasansordonnancefr.com/viagra-feminin-effet-positif/datoen – mer informasjon kommer så snart hele programmet er fastlagt!

Salmesangen – tid og evighet i berøring

Styrets melding for perioden 2015–2016

 

Generelt
Norsk hymnologisk forening har hatt et økende antall medlemmer i løpet av det siste året. Medlemstallet nærmer seg 170. Dette er positivt. Samtidig tror styret at det er rom for betydelig vekst fremover. Det vil være avhengig av gode ambassadører og samarbeid med ulike institusjoner, og en god og tydelig profilering av foreningen.

Styre og sekretariat
Styret har siden juni 2015 bestått av Sindre Skeie, leder, Sindre Eide, nestleder, Marièl Eikeset Koren, sekretær, David Scott Hamnes, kasserer, og Marianne Sødal Misje, styremedlem. Jørund Østland Midttun og Sjur Atle Furali er varamedlemmer. Det har vært avholdt tre ordinære styremøter, alle i Kirkens Hus, Oslo.

Arrangementer
Generalforsamlingen 2015 ble avviklet i Bøler kirke torsdag 11. juni. I tilknytning til generalforsamlingen arrangerte NHF et seminar med temaet «Lenge leve salmen!». Seminaret samlet rundt 30 deltakere. Som avslutning ble det holdt en salmekveld i Bøler kirke, ledet av Hildur Eli Gryt. Styret er godt fornøyd med gjennomføringen av arrangementet, men det viste seg at det ikke var noen god dato, både fordi staben i Bøler menighet var bortreist, og fordi det kom for tett opp mot sommerferien. Trolig kunne man ha fått flere deltakere om man hadde valgt et annet tidspunkt tidligere i semesteret.

Saker
Generalforsamlingen 2014 medførte flere forandringer i styret, blant annet med ny leder og nestleder. Mens det første året primært gikk med til å utmeisle hovedlinjer for retningen fremover, har styret i løpet av dette andre året begynt å arbeide mer målrettet for å følge opp hovedlinjene. Styret har hatt tre møter. Det siste møtet ble i all hovedsak brukt til å planlegge årets generalforsamling og salmeseminar.

Styret arbeider etter gjeldende strategiplan, som ble vedtatt på generalforsamlingen 2014. Strategiplanen inneholder følgende hovedpunkter: formidling, salmebruk, nyskaping, utdanning, forskning, nordisk samarbeid/økumenisk profil og medlemsrekruttering.

Blant disse hovedpunktene har styret utpekt salmebruk som et viktig skjæringspunkt for foreningens arbeid. Relevante spørsmål knyttet til salmebruk er: Hvorfor synger vi salmer, hvordan kan vi lære nye salmer, hvordan kan vi arbeide bevisst med salmevalg, hvordan former det oss som fellesskap at vi synger salmer sammen, hvordan kan salmen holdes levende som sentralt trosuttrykk og egenartet kunstform? Punktet om salmebruk har stor relevans for alle punktene i strategiplanen. Med dette som bakgrunn valgte styret derfor i 2014 å la nettopp salmebruk være en ledetråd for arbeidet gjennom denne perioden, og dette har man forsøkt å følge opp.

Utenom styremøtene har leder og nestleder fungert som arbeidsutvalg.

Styret ga i fjor Vårt Land et tilbud om å lage en salmequiz på fast basis. Her har vi ennå til gode å få et tydelig svar, men vi fastholder at dette kan være et godt tiltak for å profilere foreningen overfor nye grupper, og slik danne grunnlag for rekruttering av nye medlemmer.

Styret har drøftet hva vi kan tilby på vår nettside av salmehjelp til gudstjenester, opplegg for salmekvelder, kursopplegg, fagartikler og lignende. Vi ønsker å oppdatere nettsiden hyppigere enn tidligere, både med nyheter på salmefronten og diverse ideer og ressursmateriale.

Lutherjubileet 2017 er viktig også for NHF. Vi vil ha et hovedfokus på dette på salmeseminaret i tilknytning til generalforsamlingen våren 2017. Vi planlegger også å tilby salmerelaterte Luther-foredrag ved noen av våre kompetente medlemmer. Flere av våre medlemmer er allerede spurt om å stå på en liste med foredrag som sendes som tilbud til menigheter, kirkeakademier, kulturutvalg o.l.

Styret har en klar ambisjon om å styrke samarbeidet med de institusjonene som utdanner til kirkelig tjeneste. Blant annet har styreleder besøkt MF under salmemaraton og fortalt om årets seminar og om foreningens arbeid.

Styret er opptatt av å ivareta foreningens sterke faglige profil, som blant annet er kommet til uttrykk gjennom trebindsverket Nytt Norsk Salmeleksikon. Derfor har styret vedtatt å gi et bidrag på kr 40.000 for at et fjerde bind av salmeleksikonet kan realiseres. Stig Wernø Holter, som var hovedredaktør for de tre første bindene, har sagt seg villig til å være det for et slikt fjerde bind, og en gruppe personer har sagt ja til å skrive artikler. Arbeidet er i gang, og det virker ikke urealistisk at hele finansieringen kan komme på plass.

Nordhymn-samarbeidet vil i tiden fremover legges om noe. Det er ønskelig at Nordhymn både forankres i de nasjonale hymnologiske foreningene og har kontakt med universitetene.

Økonomi
NHF er ingen stor organisasjon, verken i antall medlemmer eller finansielt. I løpet av fjoråret har styret arbeidet bevisst med å få innkrevet en større andel av medlemskontingenten. Dette har ført til at foreningen nå har bedre økonomi enn på lenge, noe som igjen gir større handlingsrom. Styret vil fortsette dette arbeidet.

Rekruttering
Styret har rekruttering av nye medlemmer høyt på dagsorden. Det er utarbeidet en informasjonsbrosjyre om foreningen. Denne har gitt flere innmeldinger, blant annet under Trosopplæringskonferansen i november 2015.

Informasjon
Kontakten med medlemmene er blitt ivaretatt gjennom tre nyhetsbrev, som sendes til medlemmene enten i posten eller på e-post, i tillegg til at de publiseres på NHFs nettsider. Vi har nå kartlagt de fleste medlemmenes e-postadresser, noe som har lettet arbeidsbyrden for NHFs sekretær.

Tiden fremover
Norsk hymnologisk forening har

flere viktige roller å spille i kirken og samfunnet i

tiden fremover.

For det første behøves en forening som går i dybden i det hymnologiske fagfeltet, og som kan fungere som støttespiller for enkeltpersoner eller fagmiljøer som gjør det samme.

For det andre trenger kirken at det finnes ressurssterke miljøer som er uavhengige av den kirkelige administrasjon og som kun er forpliktet på sitt formål og overfor sine medlemmer, og som derfor kan komme med uhildede, kritiske og konstruktive innspill når hymnologiske spørsmål er på banen.

For det tredje er det nødvendig at kirken har noen «ressurssentre» som kan bidra til å løfte frem salmesangens betydning og bygge broer mellom kirkelige medarbeidere som har ulike faglige ståsteder og bakgrunner, men som også har det til felles at salmer utgjør en vesentlig del av fagutøvelsen deres, om enn på ulike måter.

For det fjerde har Norsk hymnologisk forening en viktig oppgave i å fastholde at det alltid er en forbindelse

mellom salmene vi synger og historien vi er vevet inn i. For å låne et uttrykk fra diakonien: Salmesangen er en av de måtene kirken inkarneres på, altså en av de måtene Kristi kirke blir virkelighet på, midt iblant oss. Å fastholde salmesangen som en inkarnatorisk hendelse i historien er også en del av denne foreningens oppdrag, det vil si at salmesangen er en vesentlig del av det kirkelige liv, og at salmesangen bringer våre liv her og nå i berøring med den treenige Gud.

 

 

Ås, april 2016

På vegne av styret i Norsk Hymnologisk Forening

Sindre Skeie, styreleder

Hacket!

For noen uker siden opplevde vi at nettsideleverandøren vår ble hacket, og derfor har siden ligget nede en stund. I mellomtiden har vi brukt Facebook-siden vår – trolig er det også den som vil bli brukt mest aktivt som kommunikasjonskanal fremover. Der finner man all informasjon om årets generalforsamling samt salmefest og salmeseminar, som finner sted 22. og 23. april i Nordstrand kirke.

Vi har ennå ikke fått alt stoffet på nettsidene tilbake, men vil arbeide med dette.