Nye salmeprofiler: Sindre Skeie – Å gjøre egne erfaringer allmenne

Vår husjournalist, Emil Skartveit, har vært ute med notatblokk og penn igjen, og denne gangen er det Sindre Skeie som har fått svare for seg! Hans utvalgte salme «Slik solen varmer oss for første gang» står nederst på siden.

Sindre Skeie er, som han selv sier det, en mann i sin beste alder. Det vil si 39 år. Han bor på Ås sammen med kone og tre barn, er utdannet teolog og arbeidet flere år som menighetsprest før han begynte på Diakonhjemmet. Her leder han en enhet som omfatter diakoni, kultur og kommunikasjon.

Sindre er representert i Den norske kirkes salmebok med en salme, fire salmer i Diakonhjemmets Bli lys og gav i 2012 ut en egen salmebok Se her er vårt sted. 7×7 salmer.

– Hvorfor skriver du salmer?

– Hovedsakelig fordi jeg har et behov for det. I tillegg ønsker jeg å si noe om hva jeg tror på og hvordan jeg opplever verden.

Sindre har skrevet dikt og fortellinger fra han var veldig liten. Men det var først i studietiden har gjorde sine første salmeforsøk.

– Forsøkene var ikke så veldig gode. Jeg strevde med å finne salmetonen. Det første jeg skrev, bar tydelig preg av min personlige stemme. Men salmer som synges av en menighet, trenger et kollektivt språk som mange kan kjenne seg i igjen i. Jeg følte ikke at jeg klarte det og ble nesten litt besatt av å skrive noe som kunne kalles en salme. Jeg er nærmere nå.

– Hvordan får du ideen til en tekst?

– Det er veldig forskjellig. Noen få ganger har det skjedd at teksten har blitt til umiddelbart etter en opplevelse. Men det er unntaket. Hovedregelen er at jeg grubler lenge for å finne et motiv som på en måte er rikt nok. Ofte er det sånn at det første jeg begynner med er bra, men så går jeg videre og finner ut at teksten går i en litt annen retning. Dermed må også åpningsstrofen endres. Det mange av oss som skriver, har til felles, er at ideen må modnes. Vi må leve med den over tid. Det vi opplever i denne prosessen, blir dermed bakt inn i teksten.

Sindre er opptatt av at egne erfaringer også gjemmer noe allment.

– Selv om erfaringene er mine, er det alltid noe i dem som andre kan kjenne seg igjen i. Det er den kjernen jeg prøver å finne frem til. Skal det bli en salme, må det være noe allment der.

I tillegg til å være glad i årstidene, er det to bibelske motiver Sindre Skeie er svak for når han skriver.

– Det ene er bibelfortellingen hvor Jesus møter Maria når hun står og gråter ved graven. Måten det er beskrevet i Johannesevangeliet; den plutselige overraskelsen, den overstrømmende gleden som hun opplever der og da, er en slik type glede som ligger under mye av det jeg skriver. Sorg, fortvilelse og tvil. Alt sammen menneskelige grunnerfaringer som Maria bærer på. Så forløses alt i dette møtet og Jesus som sier med lav stemme; «Maria.» Dette er en drøm for meg, et møte også jeg og menigheten kan ha håp om å få oppleve en gang.

– Det andre motivet er Kristus som pantokrator. Han som har vært der før all tid, som ble menneske og som skal komme igjen for å dømme levende og døde. Det er et kosmisk altomfattende motiv som er veldig mye større enn møtet mellom Jesus og enkeltmennesket.

For Sindre er melodien avgjørende for at en salme skal oppleves god.

– En god melodi kan løfte en middels salmetekst. Kraften i melodien skal man ikke undervurdere. 

Når det gjelder teksten låner Sindre en modell fra sin far, Eyvind Skeie.

– Salmen må være i et felt som har to akser. Fra det personlige til det kollektive og fra Bibelen til dagens mediebilde.

Sindre er nylig avgått leder av Norsk hymnologisk forening.

– Hvordan vil du beskrive salmemiljøet i Norge?

– Vi har egentlig ikke noe miljø. Vi har enkeltpersoner som sitter for seg selv og skriver. Jeg skulle ønske at vi i større grad hadde et felles momentum. Salmereisen tidligere i år, og særlig opplevelsene i Danmark, var veldig inspirerende og utfordrende. Der har man et miljø som produserer enormt mye salmer.

Etter Sindres mening er salmetradisjonen truet.

– Før kunne mange de gamle salmene. Den kunnskapen var med på å gi en kraft til det nye som kom. Men nå er det få som kan salmer. Det gjør noe med plattformen vi har for å skrive nye. Salmen er truet som sjanger, og da blir det veldig krevende å stå i balansegangen mellom tradisjon og fornyelse. Jo mindre miljøet blir, jo mindre plass blir det for det som er nytt.

Felleskap er et nøkkelord for Sindre.

– Vi må begynne med å møte hverandre, våge å vise hverandre det vi lager. Så må vi finne felles plattformer som hjelper oss å få utgitt tekstene.

Slik solen varmer oss for første gang

1 Slik solen varmer oss for første gang
når vintertiden har vært mørk og lang,
slik vinduer og dører lukkes opp
når dagen dufter friskt av vår
– slik seirer Jesus over døden,
slik står han opp i morgenrøden.

2 Slik livet spirer frem fra tusen frø
som lå i stillhet under is og snø,
slik treet mister sine blomster først,
men bærer frukt når det blir høst
– slik seirer Jesus over døden,
slik står han opp i morgenrøden.

3 Slik noen stryker dine tårer bort
så lys kan slippe inn der alt var sort,
slik noen ser deg med et vennlig smil
og varsomt snur din natt mot dag
– slik bæres alt mot morgenrøden
av ham som seirer over døden.

4 Slik stormen stilnet da han truet den,
slik lamme gikk og blinde så igjen,
slik Lasarus stod opp på Jesu ord:
«Kom ut, min venn, fra gravens natt,»
– slik møter Jesus oss i døden
og bærer oss mot morgenrøden.

T: Sindre Skeie 2018
M: Trond Gilberg 2018