Nye salmeprofiler: Jan Terje Christoffersen – «The highway to the soul»

Med sin bakgrunn som førstelektor i liturgikk, er ikke overraskende liturgien en viktig kilde når Jan Terje Christoffersen skriver salmer. Slik finner vi det i salmen «Å dette skriket av en smerte» i vår nye salmebok (877) hvor ordene fra jordpåkastelsen i gravferdsliturgien gir salmen innhold og form. Salmen er også eksempel på det sterke erfaringsspråket som preger salmene fra Jan Terje Christoffersen som nå er sokneprest i Tønsberg domkirke.

— Den erfaringsbaserte tilnærmingen har nok sin bakgrunn i møte med bedehusmiljøet i ungdommen, selv om jeg ellers ikke knytter meg så sterkt til denne sangtradisjonen. Med unntak av Trygve Bjerkreim, opplever jeg nok en god del av dette som for søtt etter min smak. Mitt viktigste forbilde i unge år ble salmene til Svein Ellingsen. Hans måte å smelte sammen sterke erfaringer med god teologi, gir salmene hans mer slitesterke enn det aller meste annet som er skapt de siste tiårene. Jeg har også et godt forhold til Blix. Blix overgår også det meste annet som ble skrevet i romantikkens ånd. Også Blix er barn av sin tid, men når oss likevel mer enn hundre år senere. 

Jan Terje Christoffersen hadde sin oppvekst på Jørpeland på sytti- og åtti tallet. Det inkluderte både bedehus og kirke, band og orgel. Han spilte bass i band og skrev låter. Her lå kimen til hans senere arbeid med salmer.

— Det tok imidlertid tid før jeg var moden til å skrive salmer, sier Christoffersen. Under teologistudiet i Oslo ble jeg sterkt inspirert av jazzmessene i Studentmenighetene. Låtskriving ble til jazzmesser. Her ble også de aller første salmene til. En av salmene herfra, «Fra bordet i vår midte», ble publisert av Verbum i heftet «Sanger på reisen» (2005). 

Det var også Verbum forlag som engasjerte Christoffersen som ble en sentral bidragsyter da «Sanger fra vest» introduserte salmer fra Iona til et norsk publikum (2000). Hans oversettelse herfra, «Gud er din hvile», er også inkludert i salmeboken (459).

Christoffersen hevder at han aldri har skrevet for sin egen oppbyggelse. Det meste har vært oppdragsstyrt. Derfor har det de senere årene blitt skrevet tre salmer til Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep hvor han blant annet tar opp den menneskelige sårbarheten knyttet til slike overgrep. Den vedlagte salmen, «Du har sett meg før, ble skrevet på oppdrag av Kirkens bymisjon i Trondheim da de i 2017 skulle åpne en julekrybbe i Vår Frues kirke. Christoffersen har selv vært knyttet til Kirkens bymisjon. Salmen vever juleevangeliet og ulike flyktningekontekster av i dag sammen.

— Jeg ønsket at leseren eller sangeren ikke skulle kunne skille helt det ene fra det andre. I bakgrunnen skimter vi også Matteus 25: «Det dere har gjort mot en av disse mine minste, har dere gjort mot meg.
Christoffersen har også skrevet tekster lokalt, blant annet til Tønsberg domkirkes jentekor. 

Om egen skriveprosess forteller Jan Terje:

— Når noen ber meg om å skrive, pleier jeg å gjøre det i løpet av en intens arbeidsdag. Jeg kladder setninger, prøver å finne en frase som jeg opplever åpner en dør. Når jeg finner et slikt grunnmotiv eller setning, utforsker jeg hvor den leder hen, og så finner salmen sin form. Så kan det gå et par dager hvor jeg lar det modne mens jeg flikker litt, før jeg opplever at jeg har noe som jeg kan sende til en komponist jeg stoler på. 

Av komponister han har arbeidet sammen med, trekker Christoffersen fram Christian Aas fra Skien og Knut Størdal i Trondheim. Gunstein Draugedalen er en annen som har tonesatt flere av Christoffersens salmer (2014: «Du ser det ikkje på meg»). Jon Rosslund fra Tønsberg, som har tonesatt «Vår beste dag» av Erik Bye, har også skrevet musikk for Christoffersen. 

For å si noe om hvorfor det fortsatt er viktig å skrive, trekker Christoffersen tråden tilbake til Luther.

— Luther trakk sin egen livserfaring inn i et poetisk språk og brukte dette i gudstjenesten. Å skrive nye salmer er for meg å videreføre den reformatoriske arven. Hver ny salme må ha en signatur som speiler tida og omgivelsene den nye salmen er blitt til i. Nyskrevne salmer evner å gjøre troen kontekstuell og tilgjengelig for stadig nye generasjoner. 

Christoffersen er likevel klar på at det meste av det nye forsvinner.

— Det skrives mye nytt. Det meste får liten spredning, og også blant det som blir kjent, blir det meste borte, som for sang og musikk ellers. Det beste blir igjen og går inn i vår salmekanon.

Hvorfor er det viktig å synge? Soknepresten i Tønsberg domkirke svarer til slutt i samtalen slik:

̵ Det er en klisje, men likevel sant. Ordene får vinger. Musikken er «the highway to the soul» og gir teksten vinger. Det er gøy å kjenne hva en melodi gjør med en tekst.

Du har sett meg før

Du har sett meg før,
før jeg kryssa over havet
og satt på kne på byens torg
og tigga om en gave.
Du har sett meg før.
Du så meg i en annen.

Du har sett meg før,
den gravide, unge jenta
som ba for seg og mannen sin
og barnet som hun venta.
Du har sett meg før.
Du så meg i en annen.

Du har sett meg før
blant en flokk som kryper sammen
på vakt mot folk og ville dyr
mens mørket skjuler skammen.
Du har sett meg før.
Du så meg i en annen.

Du har sett meg før,
for det er den samme verden,
de samme, gamle stjernene,
den samme lange ferden.
Du har sett meg før.
Du så meg i en annen.

Du har sett meg før
overalt og i den ene
som Gud har svøpt i fattigkropp
så ingen er alene.
Du har sett meg før.
Du så meg i en annen.

Jan Terje Christoffersen (2017)