Salbmagirje 1897 i lys av jubileet for Landstads Salmebog 1870

Salbmagirje 1870/1897 i lys av jubileet for Landstads Kirkesalmebog 1870

Av Håvard Skaadel

Den norske kirkes forhold til de samiske språkene har vært preget av oppturer og nedturer, fra Thomas von Westens entusiastiske finnemisjon og grunnleggelsen av Seminarium Lapponicum (først gitt navnet Seminarium Scolasticum, Trondheim 1717) via en mer kjølig Opplysningstid (representert ved Tromsøbispene Bang og Schønheyder 1774-1803) og tilbake til en mer samiskvennlig linje utover på 1800-tallet der prestene Peder V. Deinboll og Niels V. Stockfleth gikk i bresjen. Kautokeino-opprøret i 1852 fikk uten tvil ødeleggende ettervirkninger på det samiske språkarbeidet i Norge.[1] Nordsamisk ble likevel beholdt som kirkespråk utover på 1800-tallet – selv om nye perioder med fornorskning gradvis fortrengte samisk som skolespråk enda en gang.[2] Det fantes nordsamisk sivil motstand: Læreren Anders Johnsen Bakke (1819-1884) fra Taskeby i Skjervøy «var blant de første som beklaget at samiske barn fikk norskdominert opplæring på skolen. (…) Mens han virket som lærer i Kvænangen, fikk han utgitt ei salmebok på samisk, ikke minst med tanke på skolen.» Salmeboken het Kristalæš Salbmagirji, og Bakke fikk den trykt i Tromsø i 1860 og 1874.[3] Selve oppbygningen av Bakkes salmebok begynner omtrent som Landstad og Friis-Hætta, men en nærmere undersøkelse vil antydningsvis få fram at Bakke bygger sterkere på de gamle salmediktere hos Kingo og Guldberg der de andre er mer samtidsorienterte.

  • Kristalæš Salbmagirji 1874 nr. 1: «Jesus nabmi gaelgek čaddæt buok min»
    • Landstad nr. 1: I Jesu Navn (Johan Friderichsen) = Kingo nr. 76
    • Friis-Hætta: Salbmagirje 1878 nr. 233: «Min Jesus basse nammi buok»
  • Kristalæš Salbmagirji 1874 nr. 2: «Njalka Jesus mi læ dast»
    • Landstad nr. 4: Søde Jesu, vi er her (Tobias Clausnitzer) – fra Guldbergs Psalmebog
    • Friis-Hætta: Muttom salmak 1861 nr. 1 = Salbmagirje 1870 nr. 3: «Njalgga Jesus, mi læp dast»
  • Kristalæš Salbmagirji 1874 nr. 3: «Hærra Krist min lusa jorkget»
    • Landstad nr. 5: O Herre Krist, dig til os vend (Hertug Wilhelm) – fra Guldbergs Psalmebog
    • Friis-Hætta: Muttom salmak 1861 nr. 2 = Salbmagirje 1870 nr. 4: «Min bællai jorget, Hærramek»
  • Kristalæš Salbmagirji 1874 nr. 4: «Baessevuoiŋ rokkadallap Dust»
    • Landstad nr. 3: Nu bede vi den Helligaand (Luther etter eldre salme) = Kingo nr. 2
    • J. N. Skaar: Salbmagirje 1897 nr. 3: «Dal Bassevuoiŋast adnop mi»
  • Kristalæš Salbmagirji 1874 nr. 5: «Dal boade Ibmel Baessevuoiŋ»
    • Landstad nr. 209: Kom, Helligaand, med Skabermagt (Luther etter eldre hymne) = Kingo nr. 99
    • Salbmagirje 1870 nr. 68 «Boađ’ sivdnedeagje Bassi Vuoigŋ’»

Imidlertid ble ikke Bakkes virke oppfattet som nasjonsbyggende ved lærerseminaret i Tromsø. Bestyrer Hvoslef, senere biskop, reiste til Kvænangen i 1857 for å undersøke forholdene, og endret opptaksreglene fra 1858 for å aktivt forhindre at samer fikk lærerutdanning.[4]

Bare noen tiår etter sjokket og sorgbearbeidelsen rundt Kautokeino-opprøret, og i akkurat den ideologiske kamptid i nord som vi har beskrevet kort, satt likevel presten og språkforskeren Jens Andreas Friis (1821-1896) og den tidligere opprøreren Lars Jacobsen Hætta (1834-1896) og oversatte salmer til samisk i tråd med den nye Landstads Kirkesalmebog, som var blitt autorisert i 1869. Resultatet ble Salbmagirje (1870) en salmebok på 226 salmer (224 s.) med henvisninger til parallelltekster i Landstad. Salmearbeidet begynte strengt tatt en stund før Landstads salmebok var autorisert, for Friis’ første prøvehefte Muttom salmak med 35 salmer ble utgitt i Kristiania allerede i 1861 (63 s.).[5] I 1862 kom en utvidet utgave med 52 salmer (80 s. – nytt opptrykk i 1867), i 1870 den første komplette Salbmagirje med 225 salmer, i 1878 en utvidet Salbmagirje med 262 salmer.[6] Parallelt med salmearbeidet gikk Friis og Hætta i gang med å oversette hele Bibelen til nordsamisk.[7] Rettskrivningen i Friis’ salmer samsvarer med rettskrivningen i den første samiske Bibal som kom ut i 1895.[8] Skjebnen ville at de to oversetterne skulle dø med én dags mellomrom, henholdsvis 16. og 17. februar 1896 – Friis som professor i Kristiania, Hætta som lærer og kirketolk i Kautokeino. Den fullstendige Salbmagirje slik vi kjenner den i dag – med 360 nummer – kom imidlertid først i 1897 i en revidert utgave ved biskop Johannes N. Skaar (1828-1904) og språkforskeren Just Qvigstad (1853-1957 sic!).[9] Her stod soknepresten i Herøy i  Nordland, Fredrik Elster Schreiner (1861-1943), for hele 64 oversettelser, mens biskop Skaar hadde oversatt 27 salmer og diktet 6 egne tekster. Salmeboken ble trykt opp på nytt i 1928, og denne utgaven ble gjenopptrykt hele fire ganger med den gamle rettskrivningen før man fikk moderne rettskrivning i Verbums utgave av 1996 – Sálbmagirji. I tillegg til salmer som kom med i Landstad er det bl.a. et par finske og svenske salmer. Og det er flere spor av en egen nordlig salmetradisjon med alderdommelige trekk fra de eldre salmebøker, noe vi raskt legger merke til der de samiske salmene har flere vers enn i Landstad. Ett eksempel er Te Deum laudamus:

  • «Du stuora Ibmel gittep mi», Salbmagirje 1870 nr. 28 = Salbmagirje 1897 nr. 10: 21 vers
  • «O store Gud! vi love dig», Kingo nr. 1: 23 vers
  • «O store Gud, vi love dig!», Landstad 1870 nr. 10: 13 vers

En sang som savnes i Landstad er Martin Schallings mektige salme «Herzlich lieb hab ich dich, o Herr» fra 1569, mest kjent i Norge som sluttkoral i Bachs Johannespasjon. Den står i norske salmebøker helt fra Cassubes salmebok, og var også med i Hauges Psalmebog nr. 266. På samisk heter den «Mon vaimostam du rakistam» (Salbmagirje 1878 nr. 261 = Salbmagirje 1897 nr. 240), og har blitt lett tilpasset til versemålet på «Kom hid til mig enhver især». Salmen «I Jesu Navn skal al vor Gjerning ske» av Johan Friderichsen 1639 (Landstads Salmebog nr. 1) er på samisk tilpasset versemålet på «O Menneske! begræd din Synd saa stor». Tittelen er «Min Jesus basse nammi buok» (Salbmagirje 1878 nr. 233 = Salbmagirje 1897 nr. 1), og Ole Andreas Lindemans Choral-Bog 1838 nr. 157 er nevnt uttrykkelig som melodikilde. En mer prosaisk forskjell mellom den norske og samiske salmeboken har vi når den samiske teksten gir en forkortet gjendiktning: Salbmagirje 1897 nr. 25, «Hærra Jesus, čokkajægje» er redusert til ett bønnevers, mens Landstad 1870 nr. 23, «Herre tal, din Tjener hører» har alle fem vers av Anna Sophia av Hessen-Darmstadts prektige salme fra 1658![10]

Totalinntrykket av den samiske salmeskatten er at Kingo er selve hjørnestenen, og at J. A. Friis bygde videre med delvis grundtvigianske salmer fra Wexels’ Psalmebog av 1849[11], og dessuten inkluderte danske salmer fra Roskilde-konventets Psalmebog til Kirke- og Huus-Andagt. Slik bevarte den nordsamiske salmeboka glemte salmer som Wexels’ «Herodes i sin Vrede grum» (Wexels’ Psalmebog 1849 nr. 97), omdøpt til «Herodes stuora vašestes» (Muttom Salmak 1861 nr. 9 = Salbmagirje 1870 nr. 77 = 1897 nr. 123). Til og med den rasjonalistiske Evangelisk-christelig Psalmebog fra 1798 er representert, selv om den var omdiskutert i Sør-Norge.[12] Friis-Hætta tok med Jens Nimb / Frederik Randrups «Jesu, Herre! lad dit Rige» (Evangelisk-christelig Psalmebog nr. 193) i Muttom Salmak 1861 nr. 28: «Jesus, bæste ja min hærra». Salmen kom videre med i Salbmagirje 1870 nr. 30. Ett omarbeidet dansk vers er redigert til to samiske salmevers:

Jesu(s), Herre! lad dit Rige / vidt udbredes paa vor Jord!
Mørkhed, Vantroe, Laster vige / for dit lyse Sandheds Ord!
Kundskab, Troe og Kjerlighed / her os give Fryd og Fred,
til vi skue dig, Forsoner! / hvor du hos din Fader throner.

1 Jesus, bæste ja min hærra, / divte vidot vidaset
ječad rika ædnam mietta! / Divte fastain uccanet
sævdnjadvuođa, værranus, / æppeosko, čagjadus!
Nuoskes ællem olbmui gaskast / divte gaiddat sanad oudast!

2 Osko, doaivo, rakisvuođa / adde min sist lassanet!
Sane dieđo, buttes oapa / divte sillui oudanet!
Adde ilo, rafhe sist / juokke ovta ællet mist,
dassa du, min soavatægje, / oaidnep almest ače lutte!

Denne salmen falt imidlertid ut av Salbmagirje 1897. Vi ser at Friis-Hætta har nedtont den radikale rasjonalismen ved å bytte ut Opplysningsteologiens kunnskap – tro – kjærlighet med det ekte paulinske «osko, doaivo, rakisvuođa» = tro – håp – kjærlighet. Her viser Friis en klar praktisk-teologisk innsikt, akkurat som han møter samefolket med sympati i sine profane bøker: Skulle samene få egne salmer, måtte fundamentet være i tråd med Skriften, og ikke lene seg for mye på rasjonalismens nedlatende fornorskningspedagogikk der «kunnskap» var definert som «norskhet». Opplysningstidens koloniserende norske språkpolitikk var sikkert velment, men var ren «skrivebordspedagogikk» i møte med de samiske språkene. Riktignok er den anerkjente Edvard Storm (1749-1794) fra Vågå tatt med, han er representativ for opplysningsteologien og er rikt representert i Evangelisk-christelig Psalmebog. Friis har imidlertid funnet et vers om den ytterste dom fra Storms Samlede Digte (1785) etter Wexels’ Christelige Psalmer 1859 nr. 693. Salmen heter «Mu bæstam, vielljam, ustebam!», og står i Salbmagirje 1870 nr. 72 (= 1897 nr. 88). Den brukes fortsatt til gravferd i Finnmark.[13] Det teologiske innholdet er trygghet i troen, og en god samvittighet på dommens dag:

Forsoner, Broder, milde Ven! / Tænk paa mig, naar du kommer
i Herlighed fra Himmelen / som Verdens Gud og Dommer!
Lad mig da med Triumph opstaae / og fra din Dom til Ære gaae!
Saa døer jeg fuld af Glæde.

Mu bæstam, vielljam, ustebam! / o muite muo, ga boađak
du hærvasvuođain almestad / dam ædnam rika dubmit!
Divt’ avoin bajaslikkat muo, / ja dubme armod mielde muo,
vai bæsam illo-riki!

Helt uten belærende elementer er Salbmagirje 1870 riktignok ikke. Allerede i 1861 utgav Friis-Hætta B. C. Ægidius salme om å lyde øvrigheten, «Hver Mand skal tage vel i Agt / sin Øvrighed at lyde» (Guldberg nr. 260), som på samisk ble «Dast vara valddus juokkehaš / att’ jægad eisevaldes» (Muttom Salmak 1861 nr. 24 = Salbmagirje 1870 nr. 130 = 1897 nr. 290). Friis og Hætta utgav likevel ikke noen snever eller altfor autoritær «norsk-samisk» salmebok, de så både mot Finland (Lars Hætta behersket godt finsk) og mot Danmarks nålevende salmediktere. Julesalmen «Buris dudnja krubba sist» i Salbmagirje 1878 nr. 244 (= Salbmagirje 1897 nr. 112) er etter Grundtvig-sympatisøren Frederik Hammerichs (1809-1877) «Hil dig, Barn i Krybben lagt» og kommer fra den danske Psalmebog for Kirke- og Huus-Andagt nr. 164, den såkalte «Konvents-Salmebog» fra 1855 der Hammerich var komitémedlem.[14] Igjen og igjen ser vi at J. A. Friis valgte ut salmer på et selvstendig grunnlag, og at kristendommen var sentral og mild og lys. Hætta tilførte mer dramatiske motiver med dom og endetid, som vi skal se nedenfor.

Vi tenker i dag så selvfølgelig på M. B. Landstad som den store norske salmedikteren på 1800-tallet. Denne vurderingen var ikke like selvinnlysende da J. A. Friis utgav sine salmer i tidsrommet 1861-1878: Friis-Hætta oversetter hyppig fra Kingo, ofte fra Wexels’ salmebok og mer sporadisk fra Landstads prøvesalmebok, slik at M. B. Landstad egentlig ikke rykker opp til samisk hovedreferanse før flere tiår etter at den er autorisert i 1869. På dette tidspunktet har jo Friis og Hætta trolig allerede oversatt brorparten av de 225 salmer som utgis i samme år som Landstads Salmebog. N. F. S. Grundtvig har nok vært en ledestjerne, og er representert i Salbmagirje 1897 med flere salmer (her er en stikkprøve fra begynnelsen av alfabetet). Vi legger merke til at Friis-Hætta har inkludert flere Grundtvig-tekster som ikke står hos Landstad:

  • Salbmagirje 1870 nr. 145 = 1897 nr. 38: «Buktet smavva manaid deik.» = «Kommer hid kun med de Smaa» (L. 38)
  • Salbmagirje 1878 nr. 232 = 1897 nr. 128: «Čabbes alek albme læ» = «Deilig er den Himmel blaa» (Psalmebog for Kirke- og Huus-Andagt nr. 149)
  • Salbmagirje 1870 nr. 66 = 1897 nr. 229: «Dal almest bođi Bassevuoigŋ’» = Fra Himlen kom den Helligaand.[15] – Landstad har valgt å dikte sin egen pinsesalme på samme melodi, «Fra Himlen kom et veldigt Veir» (L. 436).
  • Salbmagirje 1870 nr. 185 = 1897 nr. 310: «Girk(k)o min Ibmel viesso læ» = Kirken den er et gammelt Hus (L. 589)
  • Salbmagirje 1870 nr. 182 = 1897 nr. 358: «Divte muolda dal mu gokčat» = «Lad kun Muldet mig bedække» (Wexels’ Christelige Psalmer 1859 nr. 681)[16]
  • Salbmagirje 1897 nr. 124 (overs. av F. E. Schreiner): «lbmelam, mu vuoiŋa daga» = «Give Gud, jeg efterhaanden» (L. 185)

M. B. Landstads egne salmer er til en viss grad oversatt, men er ikke like allestedsnærværende i Salbmagirje 1897 som i hans egen salmebok. Nedenfor er en stikkprøve etter de første bokstavene i alfabetet, så vi får et realistisk inntrykk av Landstad-tekster som enten har blitt klassiske eller gått helt i glemmeboken i resten av landet. De har blitt oversatt litt etter litt; enda flere salmer fra Landstads Salmebog ble oversatt av Den norske Finnemisjonen i heftet Salmak ja Vuoiŋalaš lavllagak som hadde 64 salmer og sanger(Tromsø 1906).[17] Landstads oversettelser var aktuelle da Friis begynte å oversette, mens Landstads egne salmer stort sett kommer på samisk først med Salbmagirje 1897, og hyppigst i Fredrik Schreiners oversettelse:

  • Salbmagirje 1870 nr. 2 = 1897 nr. 7: Gost guovtes, golmas čoagganek (3v) = L. 7: Hvor to og tre forsamlet er (2v) – tatt inn i Nuotta-Salbmakirji 1941 nr. 49 som «Kost kuovtis, kolmas čoagganik»
  • Salbmagirje 1897 nr. 26 (overs. av F. E. Schreiner): Dal boattep mi (1v) = L. 24: I denne Stund / vi gjøre, meenig Mand (1v)
  • Salbmagirje 1897 nr. 57 (overs. av F. E. Schreiner): Hærra Jesus, deiki boađe, læge (3v) = L. 6: Herre Jesu, kom tilstede (3v)
  • Salbmagirje 1897 nr. 97 (overs. av F. E. Schreiner): Go suddolaš su hæđes dovdda (9v) = L. 124: Naar Synderen ret ser sin Vaade (9v)
  • Salbmagirje 1897 nr. 98 (overs. av F. E. Schreiner): Hærra Jesus, deiki boađe, divte (1v, nemlig v. 2) = L. 126: Lær mig Gud, min Synd at kjende (2v)
  • Salbmagirje 1897 nr. 134 (overs. av F. E. Schreiner): Gost naitus-olbmuk ællema (4v) = L. 206: I Hus og Hjem, hvor Mand og Viv (4v)
  • Salbmagirje 1897 nr. 140 (overs. av F. E. Schreiner): Gal nuorttan okt’ bottek (7v) = L. 216: Der mange skal komme fra Øst og fra Vest – tatt inn i Nuotta-Salbmakirji 1941 nr.167 som «Kal nuortan okt’ pottik ja oarjin vel maid’» [NB! Synges i Finland, Nord-Troms og i Alta på en lokal variant av Ahnfelts Sånger nr. 80 «Var är du? Var är du?»]
  • Salbmagirje 1897 nr. 245 (overs. av F. E. Schreiner): Dal læ ittam guovso-naste (2v) = L. 469: Gud er naadig, han vil ikke (3v)
  • Salbmagirje 1897 nr. 283 (overs. av J. N. Skaar): Buok olbmuk, maidnot dal (2v) = L. 545: Nu lover Herrens navn (2v) – tatt inn i Nuotta-Salbmakirji 1941 nr. 128 som «Puok olbmuik, Ibmilii»
  • Salbmagirje 1897 nr. 352 (overs. av F. E. Schreiner): Bæive čuovgas dal læ časkam (7v) = L. 616: Slukt er Dagens lyse Flammer (7v) [NB! Sunget på norsk er dette favorittsluttsangen på søndagsforsamling på Vågen bedehus, Skjervøy]

Vi ser at M. B. Landstads salmebok av 1870 faktisk fikk innflytelse like til Finland via Salbmagirje 1897. I Nuotta-Salbmakirji (Helsinki 1941) har det kommet med en god del salmer fra Salbmagirje 1897, hvorav 6 tekster av Landstad selv. Men i Finland transkriberte man annerledes, de bruker harde konsonanter der hvor man i norsk-nordsamisk rettskrivning bruker bløte konsonanter.[18] La oss ta ett vers av «Nu lover Herrens navn» (Landstad 1870 nr. 545) og smake på forskjellene:

1 Nu lover Herrens Navn / og giver Herren Ære
alt Folk paa Jorderig / og Hedningenes Hære!
Thi vældig over os / er Herrens Miskundhed,

og sterk hans Sandhed staar / i Tid og Evighed!
(L. 545,1)

Gammel norsk nordsamisk rettskrivning (ved biskop Skaar):
1 Buok olbmuk, maidnot dal / ja sagga ramedeket
min Ibmelæmek ja / su gudne gulateket!
Su armos migjidi / son alo čajeta,
ja littos minguim son / min oudast nanosta.
(Salbmagirje 1897 nr. 283)

Finsk nordsamisk oversettelse:
1 Puok olbmuk, Ibmilii / tal kiitus pajidekkit
ja vaimusteäddek ti / su kudni kulatekkit!
Su armus migjidi / son alu čajita
ja littus miguim son / min ovdast nannida.
(Nuotta-Salbmakirji 1941 nr. 128)

Lars Hætta er kreditert med seks egne salmer i Salbmagirje 1897: nr. 83, 84, 315, 320, 321 og 356. Men vi ser av Gir’ko-Sál’bmagir’ji at han har skrevet enda et par til, foruten et stort antall oversettelser. Den som kanskje brukes mest aktivt av disse i læstadianske miljøer i Nord-Troms og Finnmark, er salmen om dommedag i Salbmagirje 1878 nr. 243 (= Salbmagirje nr. 84), «Duobmo-bæive ouddal galggek» (mel. «Herre, jeg har handlet ilde», sunget i 6/4-takt).[19] Jeg har selv lært sangen på samisk av en eldre mann som vokste opp Kåfjord kommune; den er oversatt til norsk ved Peder Mathisen (f. 1919) fra Kokelv i Kvalsund og den «små-førstefødte» predikanten Arthur Hansen fra Olderfjord i Porsanger i heftet Noen åndelige sanger nr. 64.[20] Vi skal få en smakebit av språket og det alvorlige innholdet:

1 Duobmo-bæive ouddal galggek
mærkak šaddat almidi;
albme galgga varran šaddat
bæivaš galgga sevnjudet;
manno galgga čuovggas masset,
nastek galggek vuolas gaččat.

1 Førenn dommedag den hårde
tegn på himmelen skal stå.
Himmelen som blod skal vorde.
Solens lys skal og forgå.
Månen skal sitt skinn fratages,
stjernene til jorden drages.
(Åndelige sanger 1988 nr. 148)[21]

Noen andre djerve salmevers etter Lars Hætta er kommet med i Norsk Salmebok 2013 nr. 598 i oversettelse av Jacob Børretzen (1900-1989), landssekretær i Finnemisjonen. Den er et utdrag av en lengre salme om Peters fiskefangst, «De Genesaret javrre-gaddest» (Salbmagirje 1870 nr. 114 = 1897 nr. 250 v. 7-9).[22] Denne salmen på hele 9 vers er kortet ned til 3 vers med et klart domspreg, inspirert av Peters ord: «Herre, gå fra mig! For jeg er en syndig mann.» (Luk. 5,8): Man blottstilles for Gud ved Ordets hørelse, renses og fylles med Guds Ånd så man kan ære Gud og utbre hans evangelium:

9 Ja væket minge dilestæmek
du nama gudne videdet
ja æccet du buok omi bagjel
ja alorak du balvvalet,
vai Ibmel balost bissop mi,
dam ragjai bæssap almidi!

3 Og hjelp oss, Gud, ditt navn å ære
og elske deg for alle ting,
som dine tjenere å bære
ditt gode budskap vidt omkring,
så i din frykt vi leve må
og så til slutt din himmel nå.

Denne lille teksten var egentlig ment å hylle M. B. Landstad på samisk i forbindelse med 150 års salmebok-jubileum. Og det er visst og sant at man ennå i 2020 holder Landstads Salmebog hellig som den beste og sanneste kristne salmebok i hele Nord-Troms og like til Alta, sannsynligvis også i store deler av Finnmark, i alle fall så langt man har luthersk-læstadianere og «småførstefødte» menigheter. Salbmagirje av 1897 er den samiske «Gamle Landstad», uten tvil, men den er også mer. Den nordsamiske salmesangen lar seg ikke redusere til en ren oversettelse av Landstad, den gjendikter etter egne språkregler med en særegen klang, og ofte med egne sløyfer på melodiene. Enkelte eldre vil mene at salmene også er lettere å lese med den gamle rettskrivningen, dén gir barndomsminner og har den rette dåmen (selv om de i virkeligheten uttaler etter den moderne rettskrivningen). Det er dypere enn å forstå, det er som Paulus Utsi (1918-1975) sier det i et dikt:[23]

Ingen ting blir
så djupt igjen
hos menneskene
som morsmålet
som løsner tankene
folder ut sinnet
og lindrer livet

Kilder:

1) Salme- og sangbøker
DEN NORSKE FINNEMISJON (utg.): Salmak ja Vuoiŋalaš Lavllagak, 1906. Nr. 1-64.
FRIIS, Jens Andreas: Muttom Salmak, 1861, trykt hos A. W. Brøgger. – Nr. 1-35.
____: Muttom Salmak, 1862, trykt hos A. W. Brøgger. – Nr. 1-52.
____: Muttom Salmak, 1867, trykt hos A. W. Brøgger. – Nr. 1-52.
____: Salbmagirje, 1870, trykt hos Brøgger & Christie. – Nr. 1-225 + «Dal gitos lekus Ibmeli» (uten nummer, siste salme).
____: Salbmagirje, 1878, trykt hos Grøndahl & Søn. – Nr. 1-262.
Gir’ko-Sál’bmagir’ji [1957], Oslo 1979, Andaktsbokselskapet. – 561 salmer. En revidert og betydelig utvidet salmebok utgitt ved en komité bestående av Alf Wiig, Asbjørn Nesheim, J. Børretzen, Hans J. Henriksen, Kristian Nissen og Lars Aanestad. En fyldig oversikt over forfattere og oversettere, inkludert Lars Hætta.
Nuotta-salbmakirji. Lapinkielinen nuottivirsikija, Helsinki 1941, Lapin Sivistysseuran kustantama.
Salbmagirje, Kristiania 1897, trykt hos A. W. Brøgger. – 360 salmer. Forfattere og oversettere er angitt.
Salbmagirje, Oslo 1928, trykt hos Emil Moestue A/S. – Opptrykk av salmeboken fra 1897. Faksimileutgave Oslo 1964, Børsum Forlag og Antikvariat A/S. Nye opplag i 1971, 1978 og 1983 ved Oddaset olgusaddujuvvum. Listen over oversettere mangler. Lars Hættas 6 salmer er indikert med liten skrift nederst på baksiden av tittelbladet.
Sálbmagirji, Oslo 1996, Verbum Forlag. – Salmeboken fra 1897 med modernisert rettskrivning. Dette er første utgave av Salbmagirje siden opptrykket av 1983. Tilføyd en liste over forfattere, mens listen over oversettere mangler.
Sálbmagirji II, Oslo 2005, Verbum Forlag. – 771 salmer og sanger. Flere åndelige sanger fra Vuoiŋalaš Lavllagak (Oslo 1955) er tatt med, med moderne rettskrivning.
SKAAR, Johannes N.: Girkko-Salmak, Kristiania 1892, W. C. Fabritius. – Nr. 1-15.
Vuoiŋalaš Lavllagak, Kåfjord 1934, trykt i Finland . – 300 sanger. Nr. 1-150 er fra Landstads Salmebog, nr. 151-300 er åndelige sanger.

2) Andre bøker som berører samisk språk og kultur.
AIKIO, Matti: Polarlandsbreve og andre [1912], Kristiania 1914, Helge Erichsen & Co’s Forlag.
BJØRKLUND, Ivar: Fjordfolket i Kvænangen. Fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980, Tromsø og Oslo 1985, Universitetsforlaget A/S.
GASKI, Harald (red.): Våja våja nana nana. Samiske tekster ved Harald Gaski, Oslo 1991, Cappelen Forlag, s. 72.
JENSEN, Eivind Bråstad: Skoleverket og de tre stammers møte, Tromsø 2005, Eureka Forlag.
KJØLAAS, Per Oskar: Bibelen på samisk. En bok om samisk bibeloversettelse, Oslo 1996, Det Norske Bibelselskap.
NESSET, Sigmund og Helge SALVESEN (red.): Bassi čala. En katalog til Universitetsbibliotekets utstilling av samiske religiøse skrifter 13.10.-10.11.1995, Tromsø 1995, Universitetsbiblioteket i Tromsøs skriftserie Ravnetrykk nr. 5.


[1] Skjønnlitterært bearbeidet for første gang av Matti Aikio (Mathis Isachsen) fra Karasjok i fortellingen ‘Blodet paa dørstolperne. De religiøse forvildelser i Kautokeino 1852’ in: AIKIO, Matti: Polarlandsbreve og andre [1912], Kristiania 1914, Helge Erichsen & Co’s Forlag, s. 39-68.

[2] JENSEN, Eivind Bråstad: Skoleverket og de tre stammers møte, Tromsø 2005, Eureka Forlag.

[3] Jeg har tilgjengelig kopi fra Universitetet i Tromsø av 1874-utgaven. forlagt av Anders Bakke og trykt hos G. Kjeldseth i Tromsø. – Varm takk til Kristin Mellem, som lånte meg kopiene!

[4] BJØRKLUND, Ivar: Fjordfolket i Kvænangen. Fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980, Tromsø og Oslo 1985, Universitetsforlaget A/S, s. 266-270.

[5] https://nbl.snl.no/Lars_H%C3%A6tta

[6] Jeg har personlig konsultert alle Friis’ salmeutgivelser på Nasjonalbiblioteket i Oslo 30. oktober 2019. Prøveheftet fra 1861 var helt uåpnet, jeg var faktisk den første som bladde i Nasjonalbibliotekets eksemplar.
Noen av disse bøkene, men ikke alle, er nevnt in: NESSET, Sigmund og Helge SALVESEN (red.): Bassi čala. En katalog til Universitetsbibliotekets utstilling av samiske religiøse skrifter 13.10.-10.11.1995, Tromsø 1995, Universitetsbiblioteket i Tromsøs skriftserie Ravnetrykk nr. 5.

[7] KJØLAAS, Per Oskar: Bibelen på samisk, Oslo 1996, Det Norske Bibelselskap, s. 69-82.

[8] Hætta hadde også oversatt Apokryfene, men de kom ikke med. «Han fikk likevel oppleve å se sitt livsverk realisert før han, som han selv skrev, skulle ‘bortkaldes fra Verden’.» KJØLAAS 1996, s. 88.

[9] https://no.wikipedia.org/wiki/Salbmagirji Just Qvigstad kom inn til hjelp i bibelarbeidet fra og med 1885, se KJØLAAS 1996 s. 80-82.

[10] SKAAR, J. N.: Norsk Salmehistorie I. M. B. Landstads Kirkesalmebog, Bergen 1879, F. Beyers Forlag, s. 79ff. I Salbmagirje 1897 står det feilaktig at Landstad er forfatteren av denne salmen, og denne feilen er overført til den finske Nuotta-Salbmakirji 1941 nr. 88.

[11] Wexels utgav flere salmebøker, samt et lite utdrag til religionsundervisning. Men en undersøkelse av de angitte nummerne i Friis-Hættas salmehefter og salmebøker viser at det er Wexels’ Psalmebog fra 1849 som er hovedreferansen. Med Wexels stuoreb s. g. er det trolig ment Wexels’ Christelige Psalmer i 1844-utgaven (jf utvidet utgave av 1859).

[12] Skjervøy menighet eier et eksemplar av Evangelisk-christelig Psalmebog som er trykt i 1866 og innkjøpt til kirken.

[13] Meddelt meg av organist Halvdan Nedrejord i Karasjok.

[14] 1 Hil dig, Barn i Krybben lagt, / Julens Fyrste, vor Forsoner,
Dig tilhører Priis og Magt, / Himmerig og Livets Kroner!
Straaler ei i dag med Glands / over Krybben alt den Krands!
Hvormed du din Martyr smykked, / da du bort herfra ham rykked!

[15] Fra Grundtvigs Sangværk 1837, verken tatt inn i Psalmebog for Kirke- og Huus-Andagt eller i Wexels’ Christelige Psalmer 1859.

[16] Fra Grundtvigs Sangværk 1837, en gjendiktning av «Som den gyldne Sol frembryder» (jr Kingo nr. 169 v. 8). P. E. RYNNING, Norsk salmeleksikon 1967, nr. 3482. Teksten lyder slik:

Lad kun Muldet mig bedække! / Lad kun smuldre mine Been:
Jesu, mig din Røst skal vække, / Reise op foruden Meen.
Selv i Dødens Ormegaard / Talt er mine Hovedhaar,
Og forklaret denne Tunge / Evig skal din Priis udsjunge.

Jeg fant fram til salmen takket være en spontan rytmisk prosaoversettelse av Ellen Kari Sara fra Kautokeino:
La nå jord og mold meg skjule, la mitt legeme forgå.
Jesus skal i kjærlighet la meg få atter liv igjen.

Endog i min grav har han talt hårene på hodet mitt.
I herlighet skal da min tunge evig lovprise hans navn!

Denne gjengivelsen av en nordsamisk språkbruker viser samtidig visse vansker med å oversette Grundtvig: Ordet «ormegård» viser tilbake til de gamle germanske fortellingene og eventyrene som Grundtvig kunne godt, men gir mindre mening i samisk perspektiv. Kingo skriver mer konkret og jordnært: «Lad kun Jorden mig bedække, / Orme tære al min Saft». Denne beskrivelsen av forråtning kan ha blitt opplevd anstøtelig på tidlig 1800-tall, men Grundtvigs versjon ble likevel ikke tatt inn i Psalmebog til Kirke- og Huus-Andagt.

[17] Nasjonalbiblioteket i Oslo.

[18] Nuotta-salbmakirji. Lapinkielinen nuottivirsikija, Helsinki 1941, Lapin Sivistysseuran kustantama.

[19] Skrevet i 1878. Revidert og utvidet versjon ved J. Børretzen i Gir’ko-Sál’bmagirji 1957 nr. 558.

[20] Takk til Karl-Gustav Olsen i Alta for personopplysninger.

[21] Arthur Hansens oversettelser er utgitt av Den læstadianske Menighet i Alta i sangboka Åndelige Sanger, Alta 1988. Etter den lokale splittelsen brukes denne sangboka i lik utgave, men to ulike innbindinger (svart på Elvebakken, blå på Rafsbotn).

[22] Skrevet i 1870. Forkortet og revidert versjon i Gir’ko-Sál’bmagirji 1957 nr. 226.

[23] GASKI, Harald (red.): Våja våja nana nana. Samiske tekster ved Harald Gaski, Oslo 1991, Cappelen Forlag, s. 72. Svensk-samiske Utsi ble født på Lyngseidet mens svenske reinsamer ennå kunne drive med reinflytting over landegrensen (dette ble nærmest umulig etter ny lovgivning av 1919).