Áddetgo don dan maid logat?

Koralbok til de nordsamiske salmebøkene Sálbmagirji 1870/1928/Verbum1996 (SG) og Sálbmagirji II, Verbum 2005 (SGII)

Tekst: Kristian Paulsen

Langt nord, under Store Bjørnen, sitter det en komité og forsker på hvordan ei koralbok kan hjelpe organister og kantorer til å framelske den tradisjonelle nordsamiske salmesangen.

Komiteen er utpekt av Sámi girkoráđđi (SKR) som er rådsorganet som skal fremme, verne og samordne samisk kirkeliv i Den norske kirke. SKR har siden SGII kom i 2005, uttrykt bekymring for at man ved å utvikle ei koralbok, vil stoppe utviklingen av den levende tradisjonen. En nedskrevet melodi blir fort fasit, og en melodi med tilhørende sats blir sementert og vil forflates av å måtte forholde seg til tangentinstrumenters begrensninger.

Likevel har behovet for ei koralbok meldt seg. Kantorer og organister trenger et arbeidsredskap. Den tradisjonelle samiske salmesangen er på vikende front og trenger en revitalisering. SKR har også sett at det de senere år er utdannet ressurspersoner fra de samiske miljøene, med kirkemusikkfaglig kompetanse og som er i stand til å ivareta den særegne estetikken i samisk salmesang i arbeidet med koralbok for disse salmebøkene.

Komiteen består av
Kristian Paulsen, leder
Johan Mahtte Skum, prosjektkoordinator
Petra Bjørkhaug
Bjørn Andor Drage
Ivar Jarle Eliassen
Håvard Skaadel
Þröstur Eiríkson, konsultativ

Arbeidsoppgaven

Koralbokkomiteen for Sálbmagirji og Sálbmagirji II har siden første møte i januar 2018,
arbeidet med et tydelig mandat fra Samisk kirkeråd. Dette er blant annet uttrykt slik:

Med bakgrunn i den særegne estetikken i nordsamisk salmesang: å utarbeide manus til,
samt få utgitt trykket koralbok.

Det [er] behov for å utvikle satstyper som ivaretar den særegne estetikk som finnes i den
samiske salmesangen. Salmene har vært utøvd uten bruk av instrumenter og er sterkt
preget av joik.

Minimumet er at det lages en sats til hver melodi, men hovedmålet er å tilrettelegge for at estetikken i den samiske salmesangen ivaretas og fremelskes.

[Boka] skal inneholde en omtale/beskrivelse av særtrekk ved den nordsamiske
salmesangen.

Det er vesentlig å ta seg god tid. Fristene må ikke bli styrende, men avklaringer av
prinsipper.

Nordsamisk salmesang

Salmesangteknikken og kulturen rundt den er marginalt beskrevet i forskning. Denne
sangteknikken har utviklet seg helt fram til i dag og praktiseres fortsatt i en levende tradisjon med muntlig overlevering.

Estetikken som bærer den nordsamiske salmeidentiteten er preget av enkelhet. Tempo er
underordnet. Uten ledsagende instrumenter strekkes halvtonene slik det er naturlig for
stemmen. Glissandi og antesipasjoner er norm. Forsiringer er utbredt. [Taktart er ikke tema. Slik det er naturlig for pusten, slik synges det.]

De melodier som er blitt til i de samiske områdene er grunntonepreget og med lite bruk av ters. Mange av de tyske koralene som fulgte med kirken er blitt sterkt omformet i den
samiske folkesangen gjennom lang tids bruk. Gottfred Pedersen skriver i et brev til sin gode venn Knut Nystedt «…[de]synger mange gamle og verdifulle toner fra middelalderen, men har til gjengjeld et bedrøvelig langsomt tempo som hverken orglet eller noen annen makt i verden kan rokke»

Den tradisjonelle samiske sangformen er fra gammelt av joik. Med kristningen av samene ble joiken dømt som synd og etter hvert forbudt. Mye av sangteknikken og måten å forholde seg til sang på, ble likevel videreført i salmesangen. Presten Kjell Skog har i flere foredrag kalt dette «Den døpte joiken». Salmesangteknikken og kulturen rundt den er marginalt beskrevet i forskning. Denne sangteknikken har utviklet seg helt fram til i dag og praktiseres fortsatt i en levende tradisjon med muntlig overlevering. Salmene er i dag en like naturlig del av den musikalske hverdagen til mange samer som joiken er.

Det finnes lite igjen av slike levende folkemusikalske tradisjoner i Norge. I Nord-Norge holdes den ved like av de store læstadianske forsamlingene, forsangertradisjonen og en lang tradisjon for muntlig overføring uten bruk av instrumenter. Salmesangen er i dag en
identitetsbærer for et urfolk som lenge var utsatt for radikal fornorskning av stat og kirke. Estetikken som bærer denne identiteten er preget av enkelhet. Tempo er underordnet. Uten instrumenter strekkes halvtonene slik det er naturlig for stemmen. Glissandi og antesipasjoner er norm. Forsiringer er utbredt. De melodier som er blitt til i de samiske områdene er grunntonepreget og med lite bruk av ters. Mange av de tyske koralene som fulgte med kirken er blitt sterkt omformet i den samiske folkesangen gjennom lang tids bruk.

Hvordan løser vi det?

Tilbake til overskrifta for artikkelen som tar utgangspunkt i apostelen Filips samtale med den etiopiske hoffmannen:
“Áddetgo don dan maid logat?” Olmmái vástidii:
“Mo mun sáhtášin áddet, go ii oktage čilge munnje?”
«Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?» 
Apg 8,30-31

I første møte ble komiteen enige om at tilnærmingen til prosjektet måtte være med perspektiv innenfra. Fram til i dag er kirkemusikken i stor grad påført de samiske menighetene av de systemer som eksisterer innenfor Den norske kirke (DNK): Her er vår tro, her er vår måte å synge på. Så har det vært opp til menighetene å ivareta egen
tradisjon. Utdanningsinstitusjonene har i liten grad forholdt seg til samisk kirkemusikk.

Komiteen har derfor bestemt seg for å gå grundig inn i den samiske forståelsen av salmesang og søke å transkribere den til et tekst og notespråk som setter kirkemusikere i
stand til å tilnærme seg den via fagterminologi. Ja, kanskje kan prosjektet sees som de
nordsamiske menighetenes gave til DNK: Her er vår tro, her er vår måte å synge på.

For å illustrere hvordan forskjellige noteuttrykk kan påvirke forståelsen av en melodi, følger tre transkripsjoner. De to første (346, med tekst som til «Dagen viker og går bort») er basert på samme kilde fra innlandet (nedtegnet 2018) mens den siste er nedtegnet etter en kilde på kysten (1997).

Fordelene ved å bruke kvadratnotasjon er tema i komiteen. Notasjonssystemet er utviklet utelukkende for unison sang og er derfor verdt å utforske som system for bruk i den tradisjonelle samiske kirkemusikken. Likhetstrekkene mellom disse kirkelige sangtradisjonene er påfallende:

  • Unison sang, a cappella
  • Ingen taktart/taktart er underordnet
  • Relativ tonehøyde for “messetone”. Forsanger bestemmer tonehøyde.
  • Det skilles på kort og lang pust, uten å si hvor lange eller korte disse er
  • Utvidede skalatyper
  • Melismer, forsiringer og antesipasjoner
  • Samme salmetone kan synges både rytmisk egalt og inegalt avhengig av bygd, forsanger, salmetekst etc. De noteres likevel likt.
  • Ro og meditasjon

Flere av melodiene er forsiret og synges til dels fritt i tempo. I noen tilfeller er det også konsekvent toner som ikke lar seg gjenskape på orgel da de ligger mellom halvtonene.
Under følger eksempler utarbeidet for komiteen der vi utforsker notasjon av disse. I mange tilfeller kommer vi ikke utenom en egen melodilinje i tillegg til satsen. Spørsmålet er hvor mye forsiringer, antesipasjoner og glissandi skal noteres i sats, og om det er mulig å få til et godt liturgisk spill til salmesangen dersom organisten spiller hver eneste meloditone. Halvdan Nedrejord poengterer dette godt på facebooksiden Sálmmat ja lávlagat: «…man kan synge samme salme forskjellig i hjemmet og i kirken, når man er alene/få og når man inngår i en forsamling. … Derfor blir notasjonen bare en omtrentlighet.»

Sats med ekstra melodilinje med moderne notasjon for gregorianikk. Alle meloditoner er tatt med i sats.
Sats med ekstra melodilinje med to muligheter for notasjon. Bare hovedtoner i melodien er tatt med i orgelstemmen.
Her er det i takt 4 og 10 markert en kvarttone som intoneres nedover. Tanken er at meloditone på dette sted ikke spilles. I orgelstemmen ligger da bare en kvint, og kvarttonen er definert som ters.

Spørsmålet om tempoangivelse er viktig. De antesiperte og forsirede melodiene er avhengig av et lavt tempo for at fenomenene skal oppstå. På 257á er det kanskje nødvendig å synge så sakte som M.M 40-60. «Ipmiláhči» kan klare seg med punktert 4del M.M 60-70, mens «I himmelen» må ned på punktert 4del M.M 40-60.

Komiteen ønsker også å få besifring til alle satser. Plassering av den er vanskelig siden moderne besifring ofte har en lengre harmonisk puls enn en tradisjonell sats. Det er også et poeng å ikke ha for mye informasjon i notebildet. Inntil videre jobber komiteen ut fra at oppslagene får en ekstra melodilinje med besifring for hver sats. Dette er plasskrevende, men kanskje det beste kompromisset når hele prosjektet skal gis ut som én bok.

Koralboka, eller «spilleboka» får 560-600 unike melodier. SKR har ønsket at mangfoldet av lokale varianter gis plass i stedet for alternative satser. Arbeidet var tenkt ferdig høsten 2020, men er utvidet med ett år. Kanskje får vi til lansering ved samiske kirkedager i Enare sommeren 2021.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *