Sion, pris din saliggjører

Katolsk og luthersk
Den ene latinske salmen Landstad oppgir at han for første gang har oversatt, er en tekst av Den katolske kirkes mest innflytelsesrike middelalderteolog, Thomas Aquinas (1225–1274). Landstad skriver: «Denne Salme, som Beckmann kalder den katholske Kirkes Glanspunkt, har ikke tidligere været optaget i vore Salmebøger, men det syntes mig en Vinding at faa den med.»

Thomas Acquinas
Lauda, Sion, salvatorem,
lauda ducem et pastorem
in hymnis et canticis:
Quantum potes, tantum aude
quia maior omni laude,
nec laudare sufficis

Prosaoversettelse
Lovsyng, Sion, frelseren,
lovsyng føreren og hyrden
med hymner og sanger:
Så mye du kan, må du våge,
for han er større enn all lovsang,
du kan ikke lovsynge nok

Landstad
Zion, pris din Saliggjører,
pris din Hyrde og din Fører,
siig ham Tak, syng Glædes-Kvad!
se nu til hvad du kan evne!
Større dog end Ord kan nævne
er den Ven, som gjør dig glad.

En norsk prosaoversettelse er satt inn for å lette sammenligningen mellom den latinske teksten og Landstads gjendiktning. Som vi ser, er Landstad både i form og innhold i hovedsak svært lojal mot originalen. Siste linje i denne strofen er et unntak. Det er vanskelig å se noen annen grunn til den friheten Landstad her tar seg, enn hensynet til rim og rytme. Versemål og rimfletting (AAbCCb) hos Landstad tilsvarer den første og de fleste av dobbeltstrofene i Lauda Sion, med 3 + 3 linjer. Men Thomas’ tekst er ikke en hymne med helt regelmessige strofer, det er en sekvens som også har noen avvekslende strofer med 4 + 4 og 5 + 5 linjer. Thomas skrev sekvensen som en del av liturgien for den nylig etablerte festen for Kristi legeme og blod (Corpus Christi), som fremdeles feires med høytidelig messe og utendørs prosesjon i Den katolske kirke. Hos Landstad ble salmen en nattverdsalme for skjærtorsdag. Mens den latinske sekvensen synges på en gregoriansk tone, valgte Landstad og Lindeman koralmelodien til langfredagssalmen «Naglet til et kors på jorden» av H.O.C. Zink, som har samme versemål.

Siden forståelsen av nattverden er et viktig kontroverspunkt mellom protestantisk og katolsk teologi, er valget og behandlingen av denne teksten særlig interessant. Kontrasten kommer diskret, men tydelig fram i Landstads strofe 5:

Thomas Acquinas
Dogma datur christianis,
quod in carnem transit panis
et vinum in sanguinem.
Quod non capis, quod non vides,
animosa firmat fides,
præter rerum ordinem.

Prosaoversettelse
Dogmet er gitt de kristne
at brødet går over til kjøtt
og vinen til blod.
Det du ikke fatter, det du ikke ser,
det stadfester den modige tro
utover tingenes orden.

Landstad
Brødet, Vinen signet, viet
i hans Navn, som os har friet,
er hans Legem og hans Blod.
Ei Forstanden det udgrunder,
Troen ene ser Guds Under
og den skjulte Enheds Rod.

Thomas’ «transit» er en tydelig formulering av den katolske læren om transsubstansiasjon – at brød og vin forvandles til Kristi legeme og blod i messen. Landstads «er hans Legem og hans Blod» er på sin side en formulering av den lutherske læren om realpresens – at Kristi legeme og blod virkelig er til stede i nattverden. Ordene er altså ikke rent symbolsk å forstå, som i reformert oppfatning, men betyr at elementene likevel fortsetter å være det de var, nemlig brød og vin. Også «den skjulte Enheds Rod» i siste linje kan tolkes som uttrykk for denne samtidigheten. Forskjellen er likevel ikke større enn at Landstads versjon også er tatt inn i den katolske salmeboken Lov Herren og kan brukes som alternativ i den norske liturgien for Corpus Christi-festen.