Salmesang som allsangkultur og hundreårsjubileet for Koralbok for Den norske kirke var hovedtemaene under Salmens dag mandag 8. juni 2026.
Ragnhild Halle og Ragnhild Strauman delte ansvaret for en både prinsipiell, empirisk og praktisk diskusjon av allsang i kirkelig kontekst. I en kultur hvor allsang er i tilbakegang, er kirka et sted hvor felles sang fortsatt er et viktig uttrykk, men dette fortsetter ikke av seg selv. Innlederne hadde viktige pedagogiske perspektiver. Sangen har egenverdi som estetisk, sosial og kroppslig erfaring og bør ikke reduseres bare til et middel for formidling og læring av et kognitivt innhold. Etter en forberedt kommentar av Mathias Gillebo fulgte en engasjert diskusjon.
I 1926 fikk Den norske kirke både ny salmebok og ny koralbok. I fjor feiret foreningen ettertrykkelig Nynorsk salmebok, som utkom i 1925. I år valgte vi å legge hovedvekten på det musikalske. Stig Wernø Holter hadde satt som tema for sin presentasjon: «‘Den stille agitasjon for det norske’. Koralbok for Den norske kirke 100 år». Tittelen er et sitat fra O. M. Sandvik, sammen med Eyvind Alnæs en av de dominerende personene i arbeidet med koralboka. Med utgangspunkt i doktorarbeidet sitt belyste Holter ulike sider ved koralbokas tilblivelse, innhold, særpreg og bruk, etterfulgt av en kommentar fra Thröstur Eiriksson.
Under siste del av dagen presenterte noen av foreningens medlemmer egne prosjekter og salmer, Ragne Marie Døble prosjektet «Salmefryd», Hans-Olav Mørk den ferske boka Gatesalmer, og Reidar Aasgard to egne salmer. Medlemmer av NHF var også invitert til å ta med egne produkter og eldre eller nyere salmebøker til salg eller utdeling. Flere benyttet seg av dette, og det var stor interesse for bokbordet.
