Salbmagirje 1897 i lys av jubileet for Landstads Salmebog 1870

Av Håvard Skaadel

Den norske kirkes forhold til det samiske språk har vært preget av oppturer og nedturer, fra Thomas von Westens entusiastiske finnemisjon og grunnleggelsen av Seminarium Lapponicum (først gitt navnet Seminarium Scolasticum, Trondheim 1717) via en mer kjølig Opplysningstid (representert ved Tromsøbispene Bang og Schønheyder 1774-1803) og tilbake til en mer samiskvennlig linje utover på 1800-tallet der prestene Peder V. Deinboll og Niels V. Stockfleth gikk i bresjen. Kautokeino-opprøret i 1852 fikk uten tvil ødeleggende ettervirkninger, men samisk ble i det minste beholdt som kirkespråk utover på 1800-tallet – selv om nye perioder med fornorskning gradvis fortrengte samisk som skolespråk ennå en gang. Det fantes samisk sivil motstand: Læreren Anders Johnsen Bakke (1819-1884) fra Taskeby i Skjervøy «var blant de første som beklaget at samiske barn fikk norskdominert opplæring på skolen. (…) Mens han virket som lærer i Kvænangen, fikk han utgitt ei salmebok på samisk, ikke minst med tanke på skolen.» Salmeboken het Kristalæš Salbmagirji, og Bakke fikk den trykt i Tromsø i 1860 og 1874. Imidlertid ble ikke Bakkes virke oppfattet som nasjonsbyggende ved lærerseminaret i Tromsø. Bestyrer Hvoslef, senere biskop, reiste til Kvænangen i 1857 for å undersøke forholdene, og endret opptaksreglene fra 1858 for å aktivt forhindre at samer fikk lærerutdanning.

Salbmagirje 1897, eksemplar innkjøpt til Skjervøy kirke i 1898 (tilhører Skjervøy sokn).

Bare noen tiår etter sjokket og sorgbearbeidelsen rundt Kautokeino-opprøret, og i akkurat den ideologiske kamptid i nord som vi har beskrevet kort, satt likevel presten og språkforskeren Jens Andreas Friis (1821-1896) og den tidligere opprøreren Lars Jacobsen Hætta (1834-1896) og oversatte salmer til samisk i tråd med den nye Landstads Salmebog, som var blitt autorisert i 1869. Resultatet ble Salbmagirje (1870) en salmebok på 226 salmer (224 s.) med henvisninger til parallelltekster i Landstad. Salmearbeidet begynte strengt tatt en stund før Landstads salmebok var autorisert, for Friis’ Muttom salmak ble utgitt i Kristiania allerede i 1861 (63 s.). I 1878 kom en utvidet utgave (262 s.). Skjebnen ville at de to skulle dø med én dags mellomrom, henholdsvis 16. og 17. februar 1896 – Friis som professor i Kristiania, Hætta som lærer og kirketolk i Kautokeino. Den fullstendige Salbmagirje slik vi kjenner den i dag – med 360 nummer – kom imidlertid først i 1897 i en revidert utgave ved biskop Johannes N. Skaar (1828-1904) og språkforskeren Just Qvigstad (1853-1957 sic!). Her stod soknepresten i Herøy i  Nordland, Fredrik Elster Schreiner (1861-1943), for hele 64 oversettelser, mens biskop Skaar hadde oversatt 27 salmer og diktet 6 egne tekster. Salmeboken ble trykt opp på nytt i 1928, og denne utgaven ble gjenopptrykt hele fire ganger med den gamle rettskrivningen før man fikk moderne rettskrivning i Verbums utgave av 1996 – Sálbmagirji. I tillegg til salmer som kom med i Landstad er det bl.a. et par finske og svenske salmer. Og det er flere spor av en egen nordlig salmetradisjon med alderdommelige trekk fra de eldre salmebøker, noe vi raskt legger merke til der de samiske salmene har flere vers enn i Landstad. Ett eksempel er Te Deum laudamus:

  • «Du stuora Ibmel gittep mi», Salbmagirje 1897 nr. 10: 21 vers 
  • «O store Gud! vi love dig», Kingo nr. 1: 23 vers
  • «O store Gud, vi love dig!», Landstad 1870 nr. 10: 13 vers

En sang som savnes i Landstad er Martin Schallings mektige salme «Herzlich lieb hab ich dich, o Herr» fra 1569, mest kjent i Norge som sluttkoral i Bachs Johannespasjon. Den står i norske salmebøker helt fra Cassubes salmebok, og var også med i Hauges Psalmebog nr. 266. På samisk heter den «Mon vaimostam du rakistam» (Salbmagirje 1897 nr. 240), og har blitt lett tilpasset til versemålet på «Kom hid til mig enhver især». Salmen «I Jesu Navn skal al vor Gjerning ske» av Johan Friderichsen 1639 (Landstads Salmebog nr. 1) er på samisk tilpasset versemålet på «O Menneske! begræd din Synd saa stor». Tittelen er «Min Jesus basse nammi buok», og Ole Andreas Lindemans Choral-Bog 1838 nr. 157 er nevnt uttrykkelig som melodikilde! Tilsvarende har Salbmagirje 1897 nr. 112, julesalmen «Buris dudnja krubba sist», uttrykkelig Ole Andreas Lindemans Choral-Bog 1838 nr. 47 (dvs. «Gud! du skabte Jordens Krets») som melodi; teksten er etter Fr. Hammerichs «Hil dig, Barn i Krybben lagt» og kommer fra den danske salmeboken. En mer prosaisk forskjell mellom den norske og samiske salmeboken har vi når den samiske teksten gir en forkortet gjendiktning: Salbmagirje 1897 nr. 25, «Hærra Jesus, čokkajægje» er redusert til ett bønnevers, mens Landstad 1870 nr. 23, «Herre tal, din Tjener hører» har alle fem vers av Anna Sophia av Hessen-Darmstadts prektige salme fra 1658!

M. B. Landstads egne salmer er til en viss grad oversatt, men er ikke like allestedsnærværende i Salbmagirje 1897 som i hans egen salmebok. Her er en stikkprøve etter de første bokstavene i alfabetet, så vi får et realistisk inntrykk av Landstad-tekster som enten har blitt klassiske eller gått helt i glemmeboken i resten av landet:

  • nr. 7: Gost guovtes, golmas čoagganek (3v) = L. 7: Hvor to og tre forsamlet er (2v) – tatt inn i Nuotta-Salbmakirji 1941 nr. 49 som «Kost kuovtis, kolmas čoagganik»
  • nr. 26: Dal boattep mi (1v) = L. 24: I denne Stund / vi gjøre, meenig Mand (1v)
  • nr. 57: Hærra Jesus, deiki boađe, læge (3v) = L. 6: Herre Jesu, kom tilstede (3v) 
  • nr. 97: Go suddolaš su hæđes dovdda (9v) = L. 124: Naar Synderen ret ser sin Vaade (9v)
  • nr. 98: Hærra Jesus, deiki boađe, divte (1v, nemlig v. 2) = L. 126: Lær mig Gud, min Synd at kjende (2v)
  • nr. 134: Gost naitus-olbmuk ællema (4v) = L. 206: I Hus og Hjem, hvor Mand og Viv (4v) 
  • nr. 140: Gal nuorttan okt’ bottek (7v) = L. 216: Der mange skal komme fra Øst og fra Vest – tatt inn i Nuotta-Salbmakirji 1941 nr.167 som «Kal nuortan okt’ pottik ja oarjin vel maid’» [NB! Synges i Finland, Nord-Troms og i Alta på en lokal variant av Ahnfelts Sånger nr. 80 «Var är du? Var är du?»]
  • nr. 245: Dal læ ittam guovso-naste (2v) = L. 469: Gud er naadig, han vil ikke (3v) 
  • nr. 283: Buok olbmuk, maidnot dal (2v) = L. 545: Nu lover Herrens navn (2v) – tatt inn i Nuotta-Salbmakirji 1941 nr. 128 som «Puok olbmuik, Ibmilii»
  • nr. 352: Bæive čuovgas dal læ časkam (7v) = L. 616: Slukt er Dagens lyse Flammer (7v) [NB! Sunget på norsk er dette favorittsluttsangen på søndagsforsamling på Vågen bedehus, Skjervøy]

Vi ser at M. B. Landstads salmebok av 1870 faktisk fikk innflytelse like til Finland via Salbmagirje. I Nuotta-Salbmakirji (Helsinki 1941) har det kommet med en god del salmer fra Salbmagirje 1897, hvorav 6 tekster av Landstad selv. Men i Finland transkriberte man annerledes, de bruker harde konsonanter der hvor man i norsk-nordsamisk rettskrivning bruker bløte konsonanter. La oss ta ett vers av «Nu lover Herrens navn» (Landstad 1870 nr. 545) og smake på forskjellene:

1 Nu lover Herrens Navn / og giver Herren Ære
alt Folk paa Jorderig / og Hedningenes Hære!
Thi vældig over os / er Herrens Miskundhed,
og sterk hans Sandhed staar / i Tid og Evighed!
(L. 545,1)

Gammel norsk nordsamisk rettskrivning:
1 Buok olbmuk, maidnot dal / ja sagga ramedeket
min Ibmelæmek ja / su gudne gulateket!
Su armos migjidi / son alo čajeta,
ja littos minguim son / min oudast nanosta.
(Salbmagirje 1897 nr. 283)

Finsk samisk oversettelse:
1 Puok olbmuk, Ibmilii / tal kiitus pajidekkit
ja vaimusteäddek ti / su kudni kulatekkit!
Su armus migjidi / son alu čajita
ja littus miguim son / min ovdast nannida.
(Nuotta-Salbmakirji 1941 nr. 128)

Lars Hætta er kreditert med seks egne salmer i Salbmagirje 1897: nr. 83, 84, 315, 320, 321 og 356. Men vi ser av Gir’ko-Sál’bmagir’ji at han har skrevet enda et par til, foruten et stort antall oversettelser. Den som kanskje brukes mest aktivt av disse i læstadianske miljøer i Nord-Troms og Finnmark, er salmen om dommedag på nr. 84, «Duobmo-bæive ouddal galggek» (mel. «Herre, jeg har handlet ilde», sunget i 6/4-takt). Jeg har selv lært sangen på samisk av en eldre mann som vokste opp Kåfjord kommune; den er oversatt til norsk av den læstadianske menigheten i Alta ved P. M. og predikanten Arthur Hansen i heftet Noen åndelige sanger nr. 64. Vi skal få en smakebit av språket og det alvorlige innholdet:

1 Duobmo-bæive ouddal galggek
mærkak šaddat almidi;
albme galgga varran šaddat
bæivaš galgga sevnjudet;
manno galgga čuovggas masset,
nastek galggek vuolas gaččat.

1 Førenn dommedag den hårde
tegn på himmelen skal stå.
Himmelen som blod skal vorde.
Solens lys skal og forgå.
Månen skal sitt skinn fratages,
stjernene til jorden drages.
(Åndelige sanger 1988 nr. 148).

Noen andre djerve salmevers etter Lars Hætta er kommet med i Norsk Salmebok 2013 nr. 598 i oversettelse av Jacob Børretzen (1900-1989), landssekretær i Finnemisjonen. Den er et utdrag av en lengre salme om Peters fiskefangst, «De Genesaret javrre-gaddest» (Salbmagirje 1897 nr. 250 v. 7-9). Denne salmen på hele 9 vers er kortet ned til 3 vers med et klart domspreg, inspirert av Peters ord: «Herre, gå fra mig! For jeg er en syndig mann.» (Luk. 5,8): Man blottstilles for Gud ved Ordets hørelse, renses og fylles med Guds Ånd så man kan ære Gud og utbre hans evangelium:

9 Ja væket minge dilestæmek
du nama gudne videdet
ja æccet du buok omi bagjel
ja alorak du balvvalet,
vai Ibmel balost bissop mi,
dam ragjai bæssap almidi!

3 Og hjelp oss, Gud, ditt navn å ære
og elske deg for alle ting,
som dine tjenere å bære
ditt gode budskap vidt omkring,
så i din frykt vi leve må
og så til slutt din himmel nå.

Denne lille teksten var egentlig ment å hylle M. B. Landstad på samisk i forbindelse med 150 års salmebok-jubileum. Og det er visst og sant at man ennå i 2019 holder Landstads Salmebog hellig som den beste og sanneste kristne salmebok i hele Nord-Troms og like til Alta, sannsynligvis også i store deler av Finnmark, i alle fall så langt man har luthersk-læstadianere og «småførstefødte» menigheter. Salbmagirje av 1897 er den samiske «Gamle Landstad», uten tvil, men den er også mer. Den samiske salmesangen lar seg ikke redusere til en ren oversettelse av Landstad, den gjendikter etter egne språkregler med en særegen klang, og ofte med egne sløyfer på melodiene. Enkelte eldre vil mene at salmene også er lettere å lese med den gamle rettskrivningen, dén gir barndomsminner og har den rette dåmen (selv om de i virkeligheten uttaler etter den moderne rettskrivningen). Det er dypere enn å forstå, det er som Paulus Utsi (1918-1975) sier det i et dikt:

Ingen ting blir
så djupt igjen
hos menneskene
som morsmålet
som løsner tankene
folder ut sinnet
og lindrer livet

Kilder:

1) Salme- og sangbøker

    Gir’ko-Sál’bmagir’ji [1957], Oslo 1979, Andaktsbokselskapet. – 561 salmer. En revidert og betydelig utvidet salmebok utgitt ved en komité bestående av Alf Wiig, Asbjørn Nesheim, J. Børretzen, Hans J. Henriksen, Kristian Nissen og Lars Aanestad. En fyldig oversikt over forfattere og oversettere, inkludert Lars Hætta. 

    Nuotta-salbmakirji. Lapinkielinen nuottivirsikija, Helsinki 1941, Lapin Sivistysseuran kustantama.

    Salbmagirje, Kristiania 1897, trykt hos A. W. Brøgger. – 360 salmer. Forfattere og oversettere er angitt.

    Salbmagirje, Oslo 1928, trykt hos Emil Moestue A/S. – Opptrykk av salmeboken fra 1897. Faksimileutgave Oslo 1964, Børsum Forlag og Antikvariat A/S. Nye opplag i 1971, 1978 og 1983 ved Oddaset olgusaddujuvvum. Listen over oversettere mangler. Lars Hættas 6 salmer er indikert med liten skrift nederst på baksiden av tittelbladet.

    Sálbmagirji, Oslo 1996, Verbum Forlag. – Salmeboken fra 1897 med modernisert rettskrivning. Dette er første utgave av Salbmagirje siden opptrykket av 1983. Tilføyd en liste over forfattere, mens listen over oversettere mangler.

    Sálbmagirji II, Oslo 2005, Verbum Forlag. – 771 salmer og sanger. Flere åndelige sanger fra Vuoiŋalaš Lavllagak (Oslo 1955) er tatt med, med moderne rettskrivning.

    Vuoiŋalaš Lavllagak, Oslo 1955, trykt hos A. W. Brøgger A/S. – 208 sanger. Svært mange av disse åndelige sangene er finske, for øvrig henvises det ofte til norske tekster i Aandelig Sangbok (Hammerfest 1919).

2) Andre bøker som berører samisk språk og kultur.

    AIKIO, Matti: Polarlandsbreve og andre [1912], Kristiania 1914, Helge Erichsen & Co’s Forlag.

    BJØRKLUND, Ivar: Fjordfolket i Kvænangen. Fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980, Tromsø og Oslo 1985, Universitetsforlaget A/S.

    GASKI, Harald (red.): Våja våja nana nana. Samiske tekster ved Harald Gaski, Oslo 1991, Cappelen Forlag, s. 72.

    JENSEN, Eivind Bråstad: Skoleverket og de tre stammers møte, Tromsø 2005, Eureka Forlag.

    NESSET, Sigmund og Helge SALVESEN (red.): Bassi čala. En katalog til Universitetsbibliotekets utstilling av samiske religiøse skrifter 13.10.-10.11.1995, Tromsø 1995, Universitetsbiblioteket i Tromsøs skriftserie Ravnetrykk nr. 5.

Fotnoter:

1) Skjønnlitterært bearbeidet for første gang av Matti Aikio (Mathis Isachsen) fra Karasjok i fortellingen ‘Blodet paa dørstolperne. De religiøse forvildelser i Kautokeino 1852’ in: AIKIO, Matti: Polarlandsbreve og andre [1912], Kristiania 1914, Helge Erichsen & Co’s Forlag, s. 39-68.

2) JENSEN, Eivind Bråstad: Skoleverket og de tre stammers møte, Tromsø 2005, Eureka Forlag.

3) BJØRKLUND, Ivar: Fjordfolket i Kvænangen. Fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980, Tromsø og Oslo 1985, Universitetsforlaget A/S, s. 266-270.

4) https://nbl.snl.no/Lars_H%C3%A6tta

5) NESSET, Sigmund og Helge SALVESEN (red.): Bassi čala. En katalog til Universitetsbibliotekets utstilling av samiske religiøse skrifter 13.10.-10.11.1995, Tromsø 1995, Universitetsbiblioteket i Tromsøs skriftserie Ravnetrykk nr. 5.

6) https://no.wikipedia.org/wiki/Salbmagirji

7) SKAAR, J. N.: Norsk Salmehistorie I. M. B. Landstads Kirkesalmebog, Bergen 1879, F. Beyers Forlag, s. 79ff. I Salbmagirje 1897 står det feilaktig at Landstad er forfatteren av denne salmen, og denne feilen er overført til den finske Nuotta-Salbmakirji 1941 nr. 88.

8) Nuotta-salbmakirji. Lapinkielinen nuottivirsikija, Helsinki 1941, Lapin Sivistysseuran kustantama.

9) Skrevet i 1878. Revidert og utvidet versjon ved J. Børretzen i Gir’ko-Sál’bmagirji 1957 nr. 558.

10) Skrevet i 1870. Forkortet og revidert versjon i Gir’ko-Sál’bmagirji 1957 nr. 226.

11) GASKI, Harald (red.): Våja våja nana nana. Samiske tekster ved Harald Gaski, Oslo 1991, Cappelen Forlag, s. 72. Svensk-samiske Utsi ble født på Lyngseidet mens svenske reinsamer ennå kunne drive med reinflytting over landegrensen (dette ble nærmest umulig etter ny lovgivning av 1919).