Gi mot til nye generasjoner

Vår husjournalist, Emil Skartveit, har vært på Bryne og snakket med Heidi Strand Harboe. Hennes navn er godt kjent i visse kretser, og særlig hos Norges kristelige studenterforbund har hun en høy stjerne. Det var nemlig hun som skrev salmen som ble deres jubileumssalme, Bortom tid og rom og tanke, da de fylte 100. Den finner du på nummer 460 i Norsk salmebok, med melodi av Carl Petter Opsahl.

Gi mot til nye generasjoner

Hun har skrevet før hun kunne skrive.
Salmedikter Heidi Strand Harboe (56) fra Bryne forklarer det tilsynelatende umulige.
– Jeg ba folk skrive ned det jeg tenkte, før jeg selv kunne skrive.

På barneskolen begynte hun å skrive selv. En dag fikk hennes lærer, den legendariske Kongo-misjonæren, Liv Godin, se disse diktene og spurte jenta om hun hadde skrevet mer. 
– Det hadde jeg jo. Problemet var bare at jeg ikke hadde tatt vare på diktene. Så da læreren spurte om å få lese det, måtte jeg skrive nye.
Heidi løste det ved å finne en fargebok hun hadde hjemme og skrive et dikt til hvert av bildene. 
– Jeg ble bedt om å lese på et foreldremøte. Det var stas.

Salmene kom først i voksen alder. En musikal for ungdom en gang på nittitallet gjorde at hun fikk kontakt med den lokale komponisten Bjarte Lending. 
– Jeg hadde noen tekster til overs som det ikke var melodi til, og spurte ham om han kunne tenke seg å tonesette dem. Som motytelse ba han meg skrive noen julesangtekster til melodier han hadde. Så satt jeg der en varm sommer og skrev julesanger.

Det skulle bli mer. Heidis tekster traff en nerve og ble lagt merke til. Hun vant raskt to salmekonkurranser. Den første var Jelsa kyrkjes jubileumkonkurranse i 1997 og den andre var Norges Kristelige Studentforbunds salmekonkurranse i 1999.

– Hva er en god salme for deg?
– En god salme for meg er noe som treffer strenger i mitt indre som skaper gjenkjennelse og klinger sammen med noe som allerede er i mine tanker. Slik er det også når jeg skriver selv. Jeg må hente det fra noe som har med min egen erfaring å gjøre. Ellers vil det ikke føles ekte.

– Hvor henter du inspirasjon fra når du selv skriver?
– Noen ganger kommer det fra en utfordring hvor jeg blir spurt om å skrive noe. Andre ganger kan det være noe som skjer enten i eget liv eller i verden for øvrig. Et eksempel er 22. juli 2011 hvor jeg måtte sette meg ned å skrive. Men jeg også inspireres av naturen eller gode samtaler.

– Hvordan skriver du?
– Det er litt forskjellig. I blant skjer det at jeg går i dager eller uker og tenker på en tekst. Da ser jeg for meg bilder og formuleringer jeg vil bruke. Når den prosessen er ferdig, skriver jeg som oftest teksten ganske raskt ned. En time eller to så er den ferdig. Andre ganger kan jeg ha tekster liggende som jeg går og flikker på. Men jeg er nok en som jobber raskt, mer enn en som driver og finpusser ord for ord i lange tider.

– Blir du sliten av å skrive eller gir det deg en boost?
– Mest det siste. For meg er det nesten alltid en glede å skrive. Jeg skriver og skriver. Det er en form for strikketøy. Jeg holder på hele tiden.

– Hva betyr det for deg å skrive?
– Jeg setter pris på å kunne sette ord på ting, skape det jeg opplever om til ord. Det er vanskelig å forstå at det ikke er noe alle kan gjøre. Derfor blir jeg også glad når noen sier at jeg setter ord på ting de ikke klarer å få til selv.

– Hva er det i den kristne troen du ønsker å formidle?
– Jeg ønsker å si noe om at vi har et kall til å være medmennesker og til å se, høre og våge å være tilstede. For meg handler troen om det å være midt i livet, sammen med andre og slåss for det som er godt og rett uten at det trenger å oppleves som en dramatisk kamp. Troen er det sted hvor jeg kan hente kraft til å være medmenneske og erfare at kjærligheten er sterkere enn døden. Det ønsker barneskolelæreren fra Bryne å skrive om i sine salmer.

– Er det viktig å skrive nye salmer?
– Salmer skal på en måte være tidløse, samtidig er det viktig å sette ord på det å være i vår egen tid. Gi en stemme til gudstroen i vår samtid.

Når Heidi Strand Harboe trekker fram et element hun mener må være tilstede i dagens salmer, handler det om skaperverket.
– Vi må skrive om hvordan vi skal ta vare på skaperverket. Hvordan vi skaper fred og gir livsmot til nye generasjoner.

Kanskje er det derfor ikke så rart at salmen hun deler med oss er en velsignelses-salme skrevet til dåpen av det første barnebarnet nå i vinter.

Velsigna vere du

Me kjem til deg, vår Gud, med takk,
og lyfter fram for deg,
eit lite barn og bøna:
Gud velsigne heim og veg.

Gud signe deg, du vesle liv,
Gud signe deg som kom,
med pust og gråt og songar,
og i undring ser deg om.

Velsigne stega du skal gå,
velsigne haust og vår,
velsigne vinternatt og vind,
og sommar, sorg og sår.

Velsigne kjærleik, håp og smil.
og tillit, tvil og tru,
velsigne lys og mørke,
ja velsigna vere du.

Velsigne kvart eit barn på jord,
og vegen det skal gå,
velsigne oss med mot nok
til å verna alle små.

Heidi