Hilde Dagfinrud Valen

Vår hymnologisk anlagte journalist, Emil Skartveit, har vært ute med notatblokka si igjen, og denne gangen er det Hilde Dagfinrud Valen som er blitt intervjuet!

Små nok ord på store nok temaer

Hilde Dagfinrud Valen er soldat i Frelsesarmeen og sjefredaktør i Krigsropet. Hun skriver for barn, småbarnsforeldre og mennesker i alle aldre. Hilde er representert med en salme i Salmeboken digitale vedlegg og tre i den diakonale salmeboka «Bli lys» (Verbum 2015).

Hvorfor skriver du?
Jeg skriver fordi jeg alltid har skrevet. Som ordmenneske er det naturlig for meg å skrive. Det er dette jeg kan og liker å drive med. Kanskje kan det virke som store ord, men det er en viktig del av min tjeneste og oppgave som kristen.

Hvordan begynte det?
Jeg var 11 år og skrev en helaftens musikal. 
Hilde ler.
Alle må begynne et sted. Men jeg fikk god oppbakking i menigheten min. «Det er flott at du skriver.» Noen orket å høre på det, selv om det ikke var så bra. For meg var dette et sikkerhetsnett og skapte trygghet for den videre utviklingen.

Det begynte for alvor da Hilde var 19 år.
Jeg skrev musikaler for Jeløy folkehøgskole. Jeg skrev for gospelkor, barnekor, for teater og revyer. Etter hvert begynte jeg å skrive salmer eller sanger. Den dypere teksten.

Hilde ble eldre, og behovene endret seg.
Igjennom det jeg skrev, kjente jeg på et sterkere ønske om å formidle innholdet i den kristne troen. Å finne disse ordene som gjorde at noen kunne si at «dette traff meg. Disse ordene har jeg lett etter».

Hvordan skriver du?
Jeg skriver alltid tekst før melodi, både når jeg skriver melodien selv, eller sammen med andre komponister. Noen ganger har jeg en sentral linje som blir en slags «grunnidé», men som oftest har jeg nok en tyngre prosess enn mange andre. Stort sett skriver jeg først ned alt jeg vil prøve å formidle i teksten, og det kan bli mange sider og en svært stor idéprosess. Så må det destilleres. Og formes i korte linjer. Det er en lang prosess og ofte beinhard jobbing før det «går opp» og bitene faller på plass.

Hildes ønske er å bruke små nok ord på store nok temaer. 
Forenkle, forenkle og forenkle samtidig som jeg ønsker å gå i dybden. Noen ganger blir ordene våre for store.

Hva skriver du om?
Jeg skriver om den åndelig lengselen jeg merker rundt meg, jeg skriver mye om sorg og trøst, om folks hverdag, om Gud i folks hverdag. Alt livet kan romme. Det vi ikke har salmer om fra før. Tanker folk har som ikke er formulert fra før.

Hva gjør at en salme blir slitesterk?
Alle som skriver har prøvd å nå mennesker i sin samtid. Hvorfor noen salmer blir pusta på slik at de blir stående lenger, er vanskelig å si noe om. Vi må bare prøve å nå de vi er samtidige med så godt vi kan. Så får historien vise hva som blir stående.

Hvorfor er det så viktig å synge?
Ordene når fram til oss på en annen måte gjennom musikken. De snakker til oss og når fram når ingenting annet gjør det. Jeg får stadig tilbakemelding om at en av salmene mine, Til trøst, ofte blir brukt, eller blir gitt bort, når ens egne ord ikke strekker til. Eller en salmetekst kan gjøre at noe klarner litt: «Å ja, er det sånn det er!»

Hva trenger vår tid å høre?
Vår tid trenger å høre at Gud fremdeles er levende og virksom og at han «passer inn i» våre liv. Jeg snakker mye om tro med folk i Kongsvinger hvor jeg bor, og mange sier at de ikke finner noen fellesnevner mellom eget liv og Gud. Derfor er det viktig å skrive salmer som er relevante for folks hverdagsliv. Klarer vi å formidle liv, kraft og sannhet inn i vanlige menneskers liv, har vi klart noe viktig. Selv om kristen tro dessverre ofte fremstilles som avleggs, at «alt annet» er mer spennende og mer relevant, vet vi at det ikke er sant. Dette kan vi formidle igjennom våre salmer.

Hilde stanser et øyeblikk.
Det er en svær visjon. Men såpass vågale får vi være.
Redaktøren av Frelsesarmeens ukemagasin Krigsropet, salmedikter og soldat i Frelsesarmeen avslutter: 
Det grunnleggende i alt jeg skriver, er å formidle tro til folk flest. At de kan få et glimt av Gud. Vise dem et glimt av noe fint som de ikke kan få noe annet sted enn hos Ham.

———————————————–

Lyset mitt er som en bønn vi kan se. 
En lengsel er gjemt i en flamme: 
«Berør dem vi bærer i hjerte og tanke, 
vi ber, kjære Gud, la det skje!»

Lyset mitt er som en bønn vi kan se. 
et stille rop når til Guds øre: 
«Det innerste håpet, det dypeste savnet, 
nå kommer vi til deg med det.»

Lyset mitt er som en bønn vi kan se. 
En gnist foran Allmaktens ansikt: 
«Vi kommer med trygghet, med tro og med tillit, 
til deg som har bedt oss å be.»

Lyset mitt er som en bønn vi kan se. 
En handling gir håpet en flamme: 
hos deg som sa «Bli!» og det ble.»

Lyset mitt er som en bønn vi kan se. 
En lengsel når fram til Guds hjerte: 
«Ta hånd om alt dette! Velsign og bevar oss! 
Amen, kjære Gud, la det skje!»