David Scott Hamnes fra styret i NHF representerte Norge på årets Nordhymn-seminar, denne gangen i Helsingfors i Finland. Her er hans inntrykk fra de to fagdagene.
Nordhymns vårseminar ble avholdt i en kjølig og overskyet Helsingfors by fra mandag 24. til tirsdag 25. mars i år, men mottagelsen ved Samuli Korkalainen var varm og vennskapelig, stemningen vidunderlig og innholdet fremragende. Temaet var «Salmer i randsoner og randgruppers salmer». Tanken bak var å fokusere på salmer fra ulike minoriteter og marginaliserte grupper og deres sangpraksis, samt bruk av salmer og i sjeldne, uvanlige eller begrensede situasjoner. Deltagerne presenterte stort sett på engelsk. Tilnærmingen var både moderne eller historisk, og flere ulike minoriteter ble referert til: etniske og språklige minoriteter, seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter, minoritetskirker og åndelige bevegelser, samt ulike funksjonshemningsgrupper, situasjoner, omstendigheter og personer utenfor majoriteten for øvrig.
Vårt seminar var på kun 10 personer, og representerte nesten hele Norden (foruten Island). Vi delte to dager med sang og forskningserfaringer. Stedet for arrangementet var Vetenskapernas hus i Kyrkogatan 6, et langt steinkast mellom Helsingfors sine to domkirker. Nordhymnforskere er en stor familie som ser frem til å treffes: alltid med stor begeistring og varme for hverandre. Den første presentasjon på mandag var ved Helen Rossil (Danmark), som introduserte oss til danske og svenske salmetradisjoner knyttet til kvinnenes kirkegang etter barselstiden. Hennes fremlegg bevitnet en seiglivet renhetskultur i regionen. Tradisjonen var knyttet blant annet til kvinnenes posisjon i samfunnet, behovet for hviletid etter fødselen, og ulike bibelforståelse knyttet til kvinnens renhet. En lignende kultur også eksisterte i Norge, og bør undersøkes nærmere.
Kinga Marjatta Paps fremlegg handlet om utfordringer knyttet til salmebokredaksjon i en marginalisert luthersk kirke i Ungarn, hvor motstridende krefter bestemmer innhold, hvor kjernesalmer vies stor plass på bekostning av fornyelse, og hvorvidt redaksjonsprosessen bør forenkle musikken i takt med menighetenes synkende sangkompetanse.
På ettermiddagen besøkte vi Finlands nyeste kirke, nemlig Dickursby kyrka fra 2021, som finnes i Vanda, omtrent midt i mellom Helsingforssentrum og flyplassen. Kirkebygget ligger ved torget i bydelen, og er designet i samråd med befolkningen, med en bydelskafé i byggets første etasje, og forsamlingslokaler som benyttes av hele befolkningen, og et av Finlands få klokkespill. Kirkerommet preges av en høy takkonstruksjon, en trekant i naken betong og ubehandlet tre. Under besøket fikk alle delta i «Psalmlek» med en workshop og fellesfremføring ledet av Sirkku Rintamäki. Deltagerne skrev korte tekster, som de senere fikk synge og leke sammen, både som forsamling og alene i samme rom. Det var en rørende opplevelse, særlig fordi vi fikk bruke alle våre sanser i leken.
Årsmøtet på tirsdagen besluttet årsmøtet at neste fysiske møte skal holdes i Oslo i mars 2026, da
i samarbeid med Menighetsfakultetet, og at det neste digitalseminar holdes onsdag 8. oktober i
år.
Deretter fikk Leena Lampinen presentere hennes paper om «Accessible music? – Persons with disabilities and music in the church», etterfulgt av Samuli Korkalainens «How to study the queer history of Nordic hymnody?», Mattias Lundbergs «Singing out of the dead in Hälsingland, Sweden: Remnants of a medieval tradition of lay singing», Sofia Beckne Wastessons «Vill du vara med också? – Om samspelet mellan Frälsningsarméns sångtexter och situationer 1882–1929», og til slutt fikk jeg presentere NHFs arbeid med en økumenisk antologi «Mangfold og fellesskap: Salmens økumeniske utviklinger i Norge 1842-2024». Nordhymns publikasjonsjournal Hymnologi – Nordisk tidsskrift skal produsere et temanummer med samme tema, og redaksjonen melder at selv om det er svært mange som vil bidra med både fagfellevurderte forskningsartikler og essays, savnes det flere norske bidrag.
David Scott Hamnes, Helsingfors, 25. mars 2025
