Domssøndag / Kristi kongedag

Sveinung Enstad, sokneprest i Byneset og Leinstrand menigheter

Kort om kirkeårsdagen

Med to navn på samme dag, gis vi en viss frihet til å velge perspektiv på dagen. Hvis vi i tillegg skjeler til Den katolske kirkes Kristi kongefest, har vi tre mulige veier inn i tematikken. 

Denne dagen har en naturlig plassering som siste søndag i kirkeåret, i det fokuset ligger på siste dag av verdenshistorien. Menighetens vekst i den grønne fargen for treenighetstiden ender her, idet Han som lot alt vokse, høster inn. Fra Allehelgensdag til Domssøndag, er det kort avstand. Den hvite flokk kan vi også se for oss her. Men hva med den andre flokken – geitene til venstre – når alt som er sagt og gjort, skal frem i lyset, hvordan vil det bli? Hvordan ser mitt eget liv ut i det himmelske overlys? Dette er en alvorets dag, og alvoret skal i sin fylde frem for menigheten. Samtidig er det en håpets og gjengjeldens dag, positivt forstått; det er Jesus, synderes venn, den inkarnerte, hellige kjærlighet, som en dag skal sette alt i rette stand, ikke en lunefull, korrupt eller løgnaktig hersker. 

Dagens bønn

Hellige Gud, du bor i det høye og hellige og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
Vi ber deg: Gjør oss våkne så vi gjenkjenner deg i alle som lider. Se i nåde til oss på dommens dag, så vi kan komme inn til festen og gleden i ditt rike, ved vår frelser Jesus Kristus, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

Kommentar

Dagens bønn peker på dem som lider, og mange forkynnere og salmevelgere velger det sporet. «Salige er de fattige, for himmelriket er deres». Vi skal gjenkjenne Jesu ansikt i hans minste. De undertrykte skal få oppreisning. Matteus 25 tillates dermed ikke å utmeisle en dogmatikk om fortapelsen, men ber oss lindre den nøden vi møter hos medmennesker, her og nå. Samtidig kan vi ikke underkommunisere at Dommens dag også kalles Vredens dag (jf. Vreidedagen han skal renna N13 505). Tekstene om de to utganger kan fylle noen og enhver med tvil og anfektelse, men det skal være mulig å lengte etter Herrens dag, mer enn å frykte egen eller andres skjebne. Ikke minst kan salmene hjelpe oss å løfte blikket mot enden, ikke senke det i frykt eller skam. 

Salmevalg

Dette er dagen hvor noen av de største edelstenene i salmeboka får funkle, både melodisk og tekstmessig; det er omtrent like lystbetont å velge salmer for denne dagen som for 1. juledag. 

Vi finner rikelig av både bønn om nåde, skildring av Jesu kongemakt og herlighet, og perspektiver på gjenoppreisning og nyskapelse, men også hverdagskristendom og tjeneste.

Den uunngåelige salmen

511 –  En dag skal Herrens skaperdrømmer møte. Begge melodier er bautaer i «melodihistorien». Teksten peker på vårt kollektive vanstyre av jorden. Det er bare å falle på kne og be om nåde i fellesskap. 

Den uventede salmen

15 – Kom, konge, kom i morgenglans. Den hentes fra kapitlet om advent, og er lengselens forsvar i møte med dagen. Overraskelsesmomentet ligger i ønsket om å fremskynde dagen. 

Den utfordrende salmen

671 –  Da jeg trengte en neste. Her synges i praksis Matteus 25. Det blir en sterk påminnelse om Jesu identifikasjon med sine minste.