Velkommen til Norsk hymnologisk forening

NHF er en forening som:

– utarbeider tiltak som fremmer salmesangen
– arbeider faglig med hymnologi og deler kunnskap og kompetanse
– er et viktig nettverk for alle salmeinteresserte
– arrangerer tverrfaglige seminarer med aktuelle temaer
– tilbyr foredrag og artikler om salmerelaterte temaer
– sender ut nyhetsbrev med nytt fra salmefronten
– utarbeider forskjellige typer ressursmateriale til salmevalg og salmebruk

Underet (Solen står lavt over landet)

Denne salmen publiseres som en første test på salmeverksted-konseptet. Den ble skrevet av Sindre Skeie til gjenåpningen av Ås hovedkirke høsten 2014. Sindre har her forsøkt å anvende motivet Underet på ulike måter i alle de fire strofene, med en stigning frem mot de avsluttende linjene, hvor Jesu fødsel, død og oppstandelse blir årsaken til et under som skjer i vår verden i dag: «Høstmørket fylles med håp».

1 Solen står lavt over landet,
fuglene demper sin røst,
tiden som ingen kan stanse,
leder oss trofast mot høst.
Gylne og rødmende blader
faller som visnende løv.
Underet er at vi lever,
vi som er laget av støv.

2 Verden er stor og urolig.
Mennesker kjemper om makt.
Selv når vi lover å elske,
svikter vi det vi har sagt.
Likevel finnes det alltid
noen som danser og ler.
Underet på denne jorden
er alt det gode som skjer.

3 Jesus, du ropte fra korset:
Hvorfor forlot du meg, Gud?
Mange har spurt om det samme.
Flere skal rope det ut.
Du gikk i døden alene,
underet i våre liv
er når vi kjenner ditt nærvær
i vår bekymring og strid.

4 Du er stått opp, og du lever.
Vi skal få se deg en gang,
og det vi sådde med tårer,
høstes til jublende sang.
Du som er større enn alle,
ville ta del i vår gråt.
Derfor kan underet hende:
Høstmørket fylles med håp.

Tekst: Sindre Skeie 2014

La alle steder synge med

Innledningsforedrag av Sindre Skeie
Salmens dag 2016
Nordstrand kirke, april 2016

– La alle steder synge med.

I går var vi med på en salmereise gjennom Norge.

I løpet av den kvelden erfarte i hvert fall jeg at det betyr noe. Det betyr noe at flere stemmer løftes frem. Det skjer noe med fellesskapet når ulike steder får klinge med i fellessangen.

«La alle steder synge med».

Men hvorfor?

Hvorfor skal alle steder være med i sangen?

Bibelen begynner med lyden av en stemme. Guds Ånd svever over vannene på en øde og tom jord.

Så lyder stemmen.

«Det skal bli lys.»

Hvordan lyder Guds stemme?

Det vet vi ikke.

Men vi skal merke oss dette; at helt i begynnelsen manifesterer Gud seg som stemme, som lyd, som vibrasjoner, og mennesket skapes som et vesen som kan sanse slike vibrasjoner og selv frembringe dem – både som språk og som melodi.

Men gjennom urhistorien, altså de første kapitlene av Bibelen, er det lite sang. Eller, det vil si, trolig er det sang, men det fortelles det ikke om. Det sies lite (ingenting?) eksplisitt om sangen. Men kanskje er sangen bare en av de tingene som er så selvsagt at det ikke nevnes. En av de tingene som bare forutsettes.

*

Men sangen spiller en sentral rolle i flere sentrale bibelfortellinger, og jeg vil løfte frem to. Den ene er fortellingen om Moses og israelsfolket og hvordan Gud befrir dem fra slaveriet i Egypt.

Den andre er fortellingen om Jesus som innstifter nattverden, og hvordan dette innleder en tradisjon, en ny handling som skal overleveres stadig nye generasjoner.

Den første, fortellingen om Moses, strekker seg over lang tid. Men jeg vil se på hvordan den begynner og hvordan den slutter. Den første hendelsen i denne historien er at Moses er på et sted – egentlig et nesten tilfeldig sted – og så åpenbarer plutselig Gud seg for Moses i en tornebusk som brenner uten å brenne opp. Tre forhold ved denne åpenbaringen:

– For det første: Gud kommer fordi han har har sett sitt folks nød…

– For det andre: Gud har steget ned for å befri sitt folk

– For det tredje: På dette stedet hvor Gud og menneske møtes, er jorden hellig – men det sies ikke noe om hvor helligheten slutter, helligheten er ikke avgrenset

Så følger hele den lange historien hvor Moses blir leder for folket sitt, forhandlingene med Farao, og endelig befrielsen, når de selv går tørrskodd gjennom havet, mens Faraos hær drukner bak dem. Når folket er kommet i trygghet på den andre siden av havet, når de er frie, da bryter Moses og israelittene ut i en lovsang.

De synger!

*

Da Jesus innstiftet nattverden, skjedde det under et påskemåltid som ble feiret hvert år – og dette måltidet var en ihukommelse av den store befrielsen som hadde skjedd under ledelse av Moses. Og i ihukommelsen skjedde det underlige at hver og en som deltok i påskemåltidet, ble en del av den historien som de feiret. Historien ble levende på nytt, ble nærværende midt blant dem, som noe mer enn en erindring, historien ble til et håp og en forventning om at den Gud som en gang hadde befridd dem, kunne gjøre det igjen.

I påskemåltidet gjenoppstår historien i fortettet form. Og den slutter med lovsang. Det siste som fortelles om påskemåltidet som Jesus feiret med disiplene kvelden før han døde, det er at de sang lovsangen.

Lovsangen er en iboende del av påskemåltidets liturgi, og er med på å gjenskape fortellingen om da folket ble befridd.

Når vi feirer nattverd i vår tid, ser vi det samme mønsteret. Før nattverden skal deles ut i en ortodoks kirke, roper presten: DET HELLIGE FOR DE HELLIGE.

Det er en reminisens, en avspeiling, av det Moses opplevde ved tornebusken. Nattverdfeiringen, som kanskje til og med en del av oss lutheranere vil mene er gudstjenestens sentrum, bærer fremdeles de samme elementene som fortellingen om Moses. For der hvor fortellingen om Moses var selve ur-narrativet for Jesus, er fortellingen om nattverden ur-narrativet for den kristne kirke, og rommer de samme momentene, det er bare det at synsvinkelen utvides, nå er det ikke bare ett folks nød, men verdens nød det gjelder:

– For det første: Gud kommer fordi han har har sett verdens nød…

– For det andre: Gud har steget ned for at verden skal ha liv…

– For det tredje: På dette stedet hvor Gud og menneske møtes, ved alterbordet, er jorden hellig – men det sies ikke noe om hvor helligheten slutter, helligheten er ikke avgrenset

Og så er det sangen. Sangen er en del av det samme narrativet, den samme fortellingsstrukturen; Moses sang, Jesus og disiplene sang, og vi synger.

Tornebusken var ett sted. Men kristne samles i dag på steder over hele verden. Nattverden feires over alt. Noe av det som synges, er fellesgods, og løfter forener alle steder i en felles sang. Mens noe er farget av det enkelte sted, og bringer stedets liv og erfaringer inn i fellesskapet gjennom sang.

*

Enhver salme er preget av en historie – av faktiske steder, av faktiske hendelser, av virkelige personer.

Salmene er kulturbærere. De er noe av det som bærer kulturen. Og de bærer elementer fra den kulturen de er oppstått i. Men salmene står samtidig alltid i et kritisk forhold til den kulturen de er en del av – fordi de løfter kulturen inn i lyset fra Guds åpenbaring i Jesus Kristus.

Kanskje kan vi si at salmen befinner seg i et brennpunkt mellom menneskelig kultur og Guds åpenbaring, hvor kulturen belyses, berikes, beåndes og forvandles av åpenbaringen?

I Johannes’ åpenbaring står det om det nye Jerusalem, den himmelske byen: ”Alt det dyrebare og verdifulle folkene eier, skal de føre inn i den.”

Hva er det dyrebare og verdifulle vi eier?

Kultur, vidt forstått, rommer mye dyrebart og verdifullt.

På en måte er dette et kjennetegn på gudstjenesten som sådan.

Vi bærer inn enestående kulturprodukter: Brød. Vin.

Vi bærer inn penger som vi har arbeidet for.

Vi bærer inn oss selv og våre historier og våre kropper og alt som disse kroppene er preget med.

Og i gudstjenesten skjer det – at alt dette, som allerede var dyrebart og verdifullt, det forandrer seg, det får en annen betydning, det kommer i Guds tjeneste, det blir til formidlere av Guds nåde til mennesker. Både brødet, vinen, pengene som det kan hefte så mye urett ved, og vi selv – alt blir stilt i tjeneste for den hellige Gud.

Det samme med ordene og tonene. I seg selv kan de være enestående kulturprodukter. Og de bærer alltid noe med seg fra det stedet og den tiden de er blitt til i. Men når ordene og tonene OGSÅ blir preget av Guds åpenbaring i Jesus, da blir ordene og tonen noe annet enn allmenne viser og sanger, de blir også formidlere av Guds nåde. Det vi bringer som en takkegave til Gud, mangedobles av Gud og blir til noe som kan bringe nåde til mange.

*

Troen er båret til oss av mennesker fra andre steder og andre tider. Kirken er et fellesskap som strekker seg gjennom historien, et fellesskap som hele tiden akkumulerer nye verdier.

Men i gudstjenesten og i nattverden er vi sammen med slektene som gikk før oss, og vi er forbundet i et usynlig nettverk med alle andre steder, det er som usynlige bekker som renner mellom verdens døpefonter, og alle sanger som lyder i kirken, er en del av det samme koret, et kor av syndere som er blitt benådet og fattige som har fått tilsagnet om Guds rike.

*

Hva er dette at vi synger – hva er sang – som fenomen?

Det er det sikkert mange som har tenkt mye på.

Sang kan skje helt ubevisst. Man kan gå og nynne mens man rydder. Et barn kan synge på en melodi mens det leker. Kanskje synger man fordi man er rolig, eller kanskje blir man rolig fordi man synger. I hvert fall blir barn rolige av å høre foreldrene synge. Ikke fordi de synger så fint, men fordi det er foreldrenes stemme.

Men sang kan også skape en slags felles ekstase, som når fotballsupportere synger sammen, eller når en afroamerikansk menighet svarer som et entusiastisk kor på en karismatisk form for forkynnelse.

Sang kan være spontan – og den kan være planlagt.

Av og til kan den sangen som virker spontan og fri, være ganske ufri – og andre ganger kan den som virker planlagt, være spontan.

Å synge er personlig.

Mange føler at sangstemmen avslører noe om dem. Mange tror de ikke kan synge. Mange har usikkerhet på egen sangstemme.

Jeg tror det synges mindre enn før.

Men i dag sier vi:

La alle steder synge med.

Alle steder og alle slags stemmer. Rare, rustne stemmer. Storslåtte, malmfulle røster.

I studietiden var jeg pianist på gudstjenestene til studentmenighetene i Oslo. De ble avholdt i Slottskapellet på den tiden. En gang kom det inn en svær fyr som så ut som han hadde vært utendørs i noen uker. Han hadde en utrolig kraftig stemme, han hadde null sjenanse for å synge, uansett om han kunne salmene eller ikke, og han i hvert fall doblet styrken på salmesangen. Det var en buldrende, knirkende, skjelvende, ustemt og likevel mektig stemme. Den løftet hele gudstjenesten.

Hvem vet hvilke steder den stemmen hadde vært?

La alle steder synge med.

Det er en anerkjennelse av verdien i menneskers og steders ulike kulturer.

Og: Det er en motvekt til prestasjonskulturen. Salmesangen er for alle. Selvsagt er det støttende med et godt kor, og selvsagt tilfører det noe svært verdifullt når man, slik vi hadde i går, har gode kor som er med. Men nettopp da blir det, tror jeg, enklere for den sjenerte å delta, og da vil også den rustne, brummende stemmen tilføre fellesskapet noe – noen overtoner, eller undertoner, en klang som ellers ikke ville vært der.

La alle steder synge med.

Det er det vi skal belyse i dag, med alt som skal skje av foredrag, seminarer og av samtale, stemmebruk og SANG.

Salmesangen – tid og evighet i berøring

Styrets melding for perioden 2015–2016

 

Generelt
Norsk hymnologisk forening har hatt et økende antall medlemmer i løpet av det siste året. Medlemstallet nærmer seg 170. Dette er positivt. Samtidig tror styret at det er rom for betydelig vekst fremover. Det vil være avhengig av gode ambassadører og samarbeid med ulike institusjoner, og en god og tydelig profilering av foreningen.

Styre og sekretariat
Styret har siden juni 2015 bestått av Sindre Skeie, leder, Sindre Eide, nestleder, Marièl Eikeset Koren, sekretær, David Scott Hamnes, kasserer, og Marianne Sødal Misje, styremedlem. Jørund Østland Midttun og Sjur Atle Furali er varamedlemmer. Det har vært avholdt tre ordinære styremøter, alle i Kirkens Hus, Oslo.

Arrangementer
Generalforsamlingen 2015 ble avviklet i Bøler kirke torsdag 11. juni. I tilknytning til generalforsamlingen arrangerte NHF et seminar med temaet «Lenge leve salmen!». Seminaret samlet rundt 30 deltakere. Som avslutning ble det holdt en salmekveld i Bøler kirke, ledet av Hildur Eli Gryt. Styret er godt fornøyd med gjennomføringen av arrangementet, men det viste seg at det ikke var noen god dato, både fordi staben i Bøler menighet var bortreist, og fordi det kom for tett opp mot sommerferien. Trolig kunne man ha fått flere deltakere om man hadde valgt et annet tidspunkt tidligere i semesteret.

Saker
Generalforsamlingen 2014 medførte flere forandringer i styret, blant annet med ny leder og nestleder. Mens det første året primært gikk med til å utmeisle hovedlinjer for retningen fremover, har styret i løpet av dette andre året begynt å arbeide mer målrettet for å følge opp hovedlinjene. Styret har hatt tre møter. Det siste møtet ble i all hovedsak brukt til å planlegge årets generalforsamling og salmeseminar.

Styret arbeider etter gjeldende strategiplan, som ble vedtatt på generalforsamlingen 2014. Strategiplanen inneholder følgende hovedpunkter: formidling, salmebruk, nyskaping, utdanning, forskning, nordisk samarbeid/økumenisk profil og medlemsrekruttering.

Blant disse hovedpunktene har styret utpekt salmebruk som et viktig skjæringspunkt for foreningens arbeid. Relevante spørsmål knyttet til salmebruk er: Hvorfor synger vi salmer, hvordan kan vi lære nye salmer, hvordan kan vi arbeide bevisst med salmevalg, hvordan former det oss som fellesskap at vi synger salmer sammen, hvordan kan salmen holdes levende som sentralt trosuttrykk og egenartet kunstform? Punktet om salmebruk har stor relevans for alle punktene i strategiplanen. Med dette som bakgrunn valgte styret derfor i 2014 å la nettopp salmebruk være en ledetråd for arbeidet gjennom denne perioden, og dette har man forsøkt å følge opp.

Utenom styremøtene har leder og nestleder fungert som arbeidsutvalg.

Styret ga i fjor Vårt Land et tilbud om å lage en salmequiz på fast basis. Her har vi ennå til gode å få et tydelig svar, men vi fastholder at dette kan være et godt tiltak for å profilere foreningen overfor nye grupper, og slik danne grunnlag for rekruttering av nye medlemmer.

Styret har drøftet hva vi kan tilby på vår nettside av salmehjelp til gudstjenester, opplegg for salmekvelder, kursopplegg, fagartikler og lignende. Vi ønsker å oppdatere nettsiden hyppigere enn tidligere, både med nyheter på salmefronten og diverse ideer og ressursmateriale.

Lutherjubileet 2017 er viktig også for NHF. Vi vil ha et hovedfokus på dette på salmeseminaret i tilknytning til generalforsamlingen våren 2017. Vi planlegger også å tilby salmerelaterte Luther-foredrag ved noen av våre kompetente medlemmer. Flere av våre medlemmer er allerede spurt om å stå på en liste med foredrag som sendes som tilbud til menigheter, kirkeakademier, kulturutvalg o.l.

Styret har en klar ambisjon om å styrke samarbeidet med de institusjonene som utdanner til kirkelig tjeneste. Blant annet har styreleder besøkt MF under salmemaraton og fortalt om årets seminar og om foreningens arbeid.

Styret er opptatt av å ivareta foreningens sterke faglige profil, som blant annet er kommet til uttrykk gjennom trebindsverket Nytt Norsk Salmeleksikon. Derfor har styret vedtatt å gi et bidrag på kr 40.000 for at et fjerde bind av salmeleksikonet kan realiseres. Stig Wernø Holter, som var hovedredaktør for de tre første bindene, har sagt seg villig til å være det for et slikt fjerde bind, og en gruppe personer har sagt ja til å skrive artikler. Arbeidet er i gang, og det virker ikke urealistisk at hele finansieringen kan komme på plass.

Nordhymn-samarbeidet vil i tiden fremover legges om noe. Det er ønskelig at Nordhymn både forankres i de nasjonale hymnologiske foreningene og har kontakt med universitetene.

Økonomi
NHF er ingen stor organisasjon, verken i antall medlemmer eller finansielt. I løpet av fjoråret har styret arbeidet bevisst med å få innkrevet en større andel av medlemskontingenten. Dette har ført til at foreningen nå har bedre økonomi enn på lenge, noe som igjen gir større handlingsrom. Styret vil fortsette dette arbeidet.

Rekruttering
Styret har rekruttering av nye medlemmer høyt på dagsorden. Det er utarbeidet en informasjonsbrosjyre om foreningen. Denne har gitt flere innmeldinger, blant annet under Trosopplæringskonferansen i november 2015.

Informasjon
Kontakten med medlemmene er blitt ivaretatt gjennom tre nyhetsbrev, som sendes til medlemmene enten i posten eller på e-post, i tillegg til at de publiseres på NHFs nettsider. Vi har nå kartlagt de fleste medlemmenes e-postadresser, noe som har lettet arbeidsbyrden for NHFs sekretær.

Tiden fremover
Norsk hymnologisk forening har

flere viktige roller å spille i kirken og samfunnet i

tiden fremover.

For det første behøves en forening som går i dybden i det hymnologiske fagfeltet, og som kan fungere som støttespiller for enkeltpersoner eller fagmiljøer som gjør det samme.

For det andre trenger kirken at det finnes ressurssterke miljøer som er uavhengige av den kirkelige administrasjon og som kun er forpliktet på sitt formål og overfor sine medlemmer, og som derfor kan komme med uhildede, kritiske og konstruktive innspill når hymnologiske spørsmål er på banen.

For det tredje er det nødvendig at kirken har noen «ressurssentre» som kan bidra til å løfte frem salmesangens betydning og bygge broer mellom kirkelige medarbeidere som har ulike faglige ståsteder og bakgrunner, men som også har det til felles at salmer utgjør en vesentlig del av fagutøvelsen deres, om enn på ulike måter.

For det fjerde har Norsk hymnologisk forening en viktig oppgave i å fastholde at det alltid er en forbindelse

mellom salmene vi synger og historien vi er vevet inn i. For å låne et uttrykk fra diakonien: Salmesangen er en av de måtene kirken inkarneres på, altså en av de måtene Kristi kirke blir virkelighet på, midt iblant oss. Å fastholde salmesangen som en inkarnatorisk hendelse i historien er også en del av denne foreningens oppdrag, det vil si at salmesangen er en vesentlig del av det kirkelige liv, og at salmesangen bringer våre liv her og nå i berøring med den treenige Gud.

 

 

Ås, april 2016

På vegne av styret i Norsk Hymnologisk Forening

Sindre Skeie, styreleder

Hacket!

For noen uker siden opplevde vi at nettsideleverandøren vår ble hacket, og derfor har siden ligget nede en stund. I mellomtiden har vi brukt Facebook-siden vår – trolig er det også den som vil bli brukt mest aktivt som kommunikasjonskanal fremover. Der finner man all informasjon om årets generalforsamling samt salmefest og salmeseminar, som finner sted 22. og 23. april i Nordstrand kirke.

Vi har ennå ikke fått alt stoffet på nettsidene tilbake, men vil arbeide med dette.

Årsmelding perioden 2014 og 2015

Det nermar seg generalforsamling i Norsk hymnologisk foreining. Her finn de som lova  årsmeldinga

for 2014 til 2015. God lesing!

Melding for

perioden 2014–2015

Anna relevant informasjon og dokument til generalforsamlinga finn de her:  http://www.norskhymnologiskforening.no/wp/foreningens-arbeid/nhf-generalforsamling-2015/

Lenge leve salmen!

Hjarteleg velkomen til generalforsamling, salmeseminar og salmekveld i Bøler kyrkje:

Lenge leve salmen! - plakat

 

Torsdag 11. juni 2015 vert det skipa til salmeseminar og salmekveld med tittelen Lenge leve salmen! Salmeseminaret og salmekvelden har hovudtemaet «salmebruk og salmeformidling» og er opne for alle interesserte. I forkant av dette vert det også halde generalforsamling for alle Norsk hymnologisk forening sine medlemar.

 

Her kan du laste ned brosjyre med all informasjon, samt plakat for arrangementet:

Lenge leve salmen – brosjyre

Lenge leve salmen! – plakat