1. søndag i fastetiden

Aud Irene Svartvasmo, sykehusprest ved Diakonhjemmet

Kort om dagen

Søndag før faste, fastelavnssøndag, runder av åpenbaringstiden med en tydelig retning for fastetida som ligger foran. Lidelsen som skal komme. Veien mot Jerusalem. Noen har kanskje vært til messe på Askeonsdag, men 1. søndag i fastetiden vil for mange være det første møtet med en fastegudstjeneste. Ved fastetidens begynnelse er det fristelsen i ulike former som er tema. Fristelsen og kampen mot det onde. 

Dagens bønn

Herre Jesus Kristus, du holdt ut i alle fristelser og seiret i kampen mot den onde. Vi ber deg: Lær oss i denne fastetiden å leve av ditt ord, så vi vender oss bort fra all ondskap og følger deg, du som med din Far og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen. 

Kommentar

Dagens bønn peker utover denne søndagen og er egentlig en bønn for hele fastetiden. Jesus holdes frem som et forbilde, som den som har stått fast i fristelsene og seiret i kampen mot den onde. Jesu kamp – mot fristelse og ondskap – er også vår kamp. Her settes tonen for søndagene som kommer. Vi har begynt vandringen mot Jerusalem. Det ligger noe dramatisk over dagen. Det handler om åndskamp, motstand, og smerte. Men også om håp. Jesus bukket ikke under for noen av fristelsene, hverken for indre eller ytre demoner. Det burde være egnet til å sette mot i oss at vi – i de kampene vi kjemper, mot våre demoner – ikke er overlatt til oss selv. Vi har ikke bare et forbilde i ham, men en medvandrer. 

Salmevalg

Det er naturlig å starte salmeletingen i det kapittelet som heter «Fastetiden». Mange av salmene her vil være godt følge til dagens tekster, uansett rekke. Kapittelet «Hengivenhet og etterfølgelse» kan være relevant, dersom vekten legges på utfordringen ved å følge Jesus på hans vei og stå fast med ham i lidelsen. Også «Jesus, vår Frelser» er et sted det går an å lete. 

Den uunngåelige salmen 

120 – Du er Guds Sønn, den sterke. Salmen står tematisk godt til søndagen uavhengig av tekstrekke, og formuleringen «…elsket oss til Gud», kvalifiserer i seg selv til en plass på salmelisten. 

Den uventede salmen

358 – För att du inte tog det guddomliga. Olov Hartmans tekst sier på en fin måte noe om det offeret som må ha ligget i alt Jesus avsto fra, da han ble et menneske blant mennesker. At han valgte ikke å smykke seg med sin guddommelighet, at han ikke lot seg friste til å velge makt og ære, at han ikke ga etter for impulsen til å trekke seg da det virkelig gjaldt, men ble en av oss, på våre premisser. Derfor vet vi – eller kan vi håpe – …att ingen ensamhet finnes mer.

Den utfordrende salmen

738 – Noen må våke i verdens natt. Hva betyr det å følge Jesus på veien til Jerusalem? Fastetiden skal skue både innover og utover, og med denne salmen skal vi løfte blikket og tenke gjennom – hvem trenger vår våkenhet, vår innsats, vår omsorg?