Simen Simensen, prost i Nord-Østerdal prosti
Kort om kirkeåret
Kirkeåret har sin egen rytme, og det kan danne en ramme både for menighetens liv og for den enkeltes liv. Vi får se livet i lys av den store fortellingen om Gud og verden, og særskilt fortellingen om Jesu fødsel, hans liv, død og oppstandelse. Treenighetstiden er tiden da vi konsentrerer oss om kirkens og kristenlivets vekst og utvikling. 13. søndag i treenighetstiden faller i et tidsrom av kirkeåret hvor livet i menigheten og kirkens liv står i sentrum.
Dagens bønn
Rettferdige Gud, du har gitt oss alt vi har og kaller oss til å leve til din ære. Vi ber deg: Gi oss visdom og mot til å forvalte det vi har fått av deg, så vårt liv kan bære frukt som varer, ved din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Kommentar
Å være menighet i verden innebærer en rekke oppgaver. Denne bønnen trekker frem det som også betones i flere av tekstene denne søndagen, nemlig det ansvar kristne menigheter har for å forvalte Guds gode gaver, slik at menighetens og den enkelte kristnes liv kan bære frukter. Mange steder i landet kommer denne søndagen i et tidsrom da det avholdes høsttakkegudstjeneste i kirkene. Uansett om man har en egen høsttakkegudstjeneste eller ikke, er det naturlig at takknemlighets- og forvalterperspektivet kommer til uttrykk på denne søndagen, men man kan så koble dette til den enkelte kristnes rolle som «tjener» i verden.
Salmevalg
En mulig innfallsvinkel til salmene denne søndagen er å kombinere takknemlighetsperspektivet for Guds gode gaver med salmer som betoner de kristnes tjeneste i verden. Dette knytter naturlig an til dagens bønn og noen av dagens tekster. I prekenen og andre anledninger i gudstjenesten kunne en da vise sammenhengen mellom kristen skapertro og det å føle takknemlighet for livet, naturen og menneskene på den ene siden, med de følger dette har for nestekjærlighet, tjeneste og engasjement i menigheten og verden på den andre. I lys av dette kunne en kombinere salmer fra avsnitt som «Høsttakkefest», «Guds skaperverk» eller «Lovsang, takk og tilbedelse» med salmer fra det store avsnittet «Hengivelse og etterfølgelse».
Den uunngåelige salmen
Som dagens «uunngåelige» salme vil jeg sette opp 419: «Med Jesus vil eg fara». Dette er en «klassiker» som mange er glad i. Den taler i vakre ord hvem Jesus er («mitt ljos på ferdi»), og om gleden og tryggheten ved å følge Jesus gjennom livet.
Den uventede salmen
er 416: «Du Far og Herre, du som rår». Den har en vakker melodi med et anglikansk preg. Mange som ikke kjenner den, reagerer positivt på melodien, og teksten taler på tankevekkende og poetisk vis om å «fylgje Herren på hans veg».
Den utfordrende salmen
kan være nr. 665: «Herre, jeg hjertelig ønsker å fremme din ære». Den har en inderlig og noe pietistisk klang, både i tekst og melodi, og noen av formuleringene vil kanskje føles gammelmodige for noen. Samtidig knytter den på en svært direkte måte an til temaet for dagen, nemlig å være Guds tjener ved å forvalte hans gaver: «dertil du skapte meg at jeg din tjener skal være.»
