19. søndag i treenighetstiden

Hanne Zimmermann-Ølberg, kapellan i Salhus menighet

Kort om kirkeårsdagen

Vi nærmer oss avslutningen på den lange treenighetstiden. Hele denne kirkeårstiden har hatt et særskilt fokus på troen på den treenige Gud; Den hellige ånd som gjør Gud levende og virker for mennesker til alle tider og alle steder, Jesus Kristus, Guds sønn som han viser sin kjærlighet, tilgivelse og forsoning igjennom og som er det liv som reiser opp fra døden. Gud vår skaper og Far. Mot slutten av treenighetstiden kan vi få hvile i Guds tilgivelse og nådige hjelp i møte med livets mange utfordringer og fristelser. Han er den samme, fra evighet og til evighet. Hans vilje og bud står fast, på samme måte som hans trofasthet og kjærlighet i Kristus.  

Dagens bønn

Hellige Gud, du har skrevet din vilje i alle menneskers hjerte. Vi ber deg: Gjør oss faste i troen på deg, så vi hver dag tar imot den rettferdighet du gir oss i din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet.

Kommentar

Tekstene utfordrer oss på oppriktighet ovenfor Guds bud, og tillitsfull overgivelse til Jesus og hans lære. Det er i ham den rettferdige Guds vilje blir åpenbart og i ham forsoningen skjer. Dagens bønn reflekterer kanskje ikke helt alle tekstene denne søndagen, men tar opp èn av mange temaer, Guds lov som iboende i alle menneskers hjerte. En lov som står seg gjennom alle tider og som mennesker kan fatte. Det vil si, den gir mening for oss. 

GT-tekstene lar oss forstå at Gud er trofast, at hans lov er til det beste for mennesket og at Gud ønsker å bli hørt av, og å være nær menneskene. Fra skapelsen fikk vi en iboende lengsel i oss etter Gud og hans vilje. Episteltekstene for de tre tekstrekkene har mer spennvidde. Fra både å hevde at Guds lov er naturlig for alle mennesker, ja, nærmest at samvittigheten er lovens hjelper til å påpeke at kjøttet og Ånden står som motsetninger, og at det bare er Ånden som leder frem mot Guds rike. Det er umulig for mennesket å følge loven uten Kristus. Og når man blir kjent med Guds lov blir det essensielt å GJØRE Guds lov, slik den blir vist oss gjennom Ånden. En radikal etterfølgelse, selv om det kan koste. Mest ønsker Gud seg oss og våre hjerter, alt annet kommer i tillegg. Et offer for Gud er først og fremst oss selv, og vårt ønske om å høre ham til. 

Salmevalg

Det kan virke naturlig å begynne å lete i kapitelet «Hengivelse og etterfølgelse», men jeg ville også gjort meg bruk av kapitlene «Guds omsorg» og «Jesu vår frelser». 

Den uunngåelige salmen

312 – Til himlene rekker din miskunnhet Gud. Denne ville jeg med frimodighet ha brukt som innledning eller avslutning. En dyp erkjennelse av å være liten i Guds store verden, men samtidig villet og elsket, og en del av hans lys. Hans trofasthet tar ingen slutt. 

Den uventende salmen

782 – Jeg er liten, men jeg vil. En trosbekjennelse og erkjennelse av menneskenaturens realiteter, med enkle forståelige ord. Ja, en oppsummering av den store fortellingen som begynner med tilhørighet, erkjenner synden, ber om tilgivelse og takker for frelsen og tilhørigheten igjen. 

Den utfordrende salmen 

421 – Alt for Jesu fot jeg legger. Denne salmen utfordrer i så stor grad at den nesten kan være umulig å synge. Annet enn som en inderlig bønn kanskje? Og et håp – drevet av Ånden selv.