3. søndag i påsketiden

Sølvi Irene Vinnes, konstituert sokneprest i Stavanger Domkirke og St. Petri sokn.

Kirkeårsdagen

I oldkirken ble tiden fra påske til pinse sett på som en sammenhengende fest.  Denne tanken har blitt tydeligere hos oss da navnet på disse søndagene ble endret fra søndag etter påske til søndag i påsketiden.  Dagen kalles «den gode gjeterens søndag». Denne tematikken kan vi finne vi spor av helt fra middelalderen. Søndagen har også et annet navn, den blir kalt Misericorda, barmhjertighetens søndag.

Dagens bønn

Jesus Kristus, gode hyrde, du kjenner oss og fører oss på rettferdighets stier. Vi ber deg: Vokt oss mot alle farer og let oss opp når vi går oss vill, så vi kan samles hos deg i ditt evige rike, du som med din Far og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen. 

Kommentar

Allerede i Det gamle testamente ble hyrden brukt som en metafor på Gud og Guds omsorg. I Det nye testamente går Jesus inn i Guds rolle som den gode hyrde. Bildet av den gode hyrde er den mest vanlige fremstillingen av Jesus funnet i katakombene i Roma. Den var et sterkt trøstemotiv for de som led for sin tro i forfølgelsestider. Dagens bønn og de ulike tekstene om gjeteren utfolder en rik metafor. I ørkenliknende strøk, med farlige dyr, kjenner den gode gjeteren både til de gode beitene og kan lede flokken dit.  Gjeteren samler og leder, og flokken følger ham på grunn av at de kjenner stemmen hans. Han må kunne vokte den fra farer. Den gode gjeteren leter opp sauene når de har gått seg vill. Den gode gjeterens kontrast er leiekaren. Den gode gjeters omsorg og lederskap er et forbilde. Metaforen sklir over i bildet av den gode og omsorgsfulle vert i Salme 23. Den gode vert som dekker bord i ørkenen finner vi igjen i prekenteksten om brødunderet i første rekke. Jesus metter ikke de fem tusen som en maktdemonstrasjon. Underet skjer som følge av inderlig medfølelse. Omsorgen og barmhjertighet tar form av brød når flokken i ødemarken er sulten. Søndagen preges av gleden over Kristi nærvær i verden, et nærvær preget av omsorg fra han som kjenner sine. Det handler om å leve som disippel etter påskehendelsen, i en flokk, med en hyrde som går foran og leder, som ser den enkelte og som deler ut mat i ørkenen.

Salmevalg

Dåpssalme: Du lyser din fred over barnet 331 er en salme som formidler Guds omsorg for barnet i liv og i død. Salmen ånder av ro og trygghet. Nattverd: Vi er et folk på vandring 618, Når vi deler det brød 608

Den uunngåelige salmen

328 – Min hyrding er vår Herre Gud. Salmen er en metrisk gjendiktning av Salme 23. Hovedmetafor er gjeteren som vokter og drar omsorg for flokken. I vers fem finner vi også måltidsmetaforen som åpner for et sakramental perspektiv.

Den uventede salmen

678 – Vi rekker våre hender frem. Et rop om Guds tilstedeværelse i våre liv, og om å få være mottakende mennesker og få trøst i Kristus som gjennom smerten i påsken, gir oss nådens sommer.

Den utfordrende salmen

729 – Kvar er du Gud? En salme som utfordrer oss på barmhjertighetens søndag. I påsketiden kan også Kristus bli usynlig. Denne salmen sier at om vi går ut i mørket med brød og trøst, stiger Kristus frem i mørket.