4. søndag i adventstiden

Stine Walmsness, prostiprest i Tromsø prosti

Kort om dagen

4. søndag i advent er den dagen i året da kravet om å holde hviledagen ikke har blitt tatt så nøye. Det var likevel forberedelser til jula som skulle prioriteres. Det er en søndag da butikkene har åpent, det er julehandel, gavelevering og kakebaking. Det er nesten jul, men fortsatt er vi i advent. Noen steder droppes kanskje denne gudstjenesten hvis den faller rett før julaften. Andre steder brukes den til å holde gudstjeneste på institusjon. Stikkord for dagen er ventetid, forberedelse, forventing og stor glede. Evangelietekstene har fokus på Maria og barnet. 1.rekke er Marias Lovsang, 2.rekke er Marias møte med Elisabeth og 3. rekke er engelen som kom til Josef. Kunsten å være enda litt i ventetida selv om julaften nærmer seg og vi kanskje er litt frista til å ta noen av julesalmene. 

Dagens bønn

Jesus Kristus, Guds Sønn, du steg ned til vår jord og ble født av Maria for å tjene oss. Vi ber deg: Gi oss ditt sinnelag, så vi ikke søker vårt eget, men tjener vår neste og overgir oss til din kjærlighet, du som med din Far og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen 

Kommentarer

Det finnes mange fine adventssalmer, og utfordringen er ofte å få brukt flere av dem før vi allerede er over i juletida. Jeg har god erfaring med å se alle søndagene i advent i sammenheng for å få brukt flere av adventssalmene. Da kan man også bli klar over spørsmål som: Skal vi ha en lystenningssalme? Skal vi bruke kirkens nødhjelps sitt 5. vers av tenn lys på julaften? Hvilke salmer er det menigheten har et forhold til? I Nord-Norge blir det ikke adventstid uten Nordnorsk julesalme 24 – Velsigna du dag over fjordan. I salmeboka vår er den plassert på advent og det er en flott salme å avslutte gudstjenesten på. 

Salmevalg

Den uunngåelige salmen

25 – Tenn lys med alle fire versene. De fleste menigheter har en adventskrans der det tennes et og et lys for søndagene i advent. Det er en salme som skaper medvirkning av frivillige og det er noe ekstra med adventstida. Vi tenner lys og venter på det lille barnet som kommer til oss. 

Den uventede salmen

129 – Lovsangen toner. Egentlig fra Marias budskapsdag, men alle tre tekstrekkene har denne dagen Maria som hovedperson så det går an å gi litt mer plass til Maria i denne salmen og den vil fungere fint etter preken. 

Den utfordrende salmen

305 – Vente, vente Herrens time. Dette er en salme som tar for seg underet ved å vente på et barn og knytter dette til han som ble født i en stall. Teksten er sett fra et mors perspektiv og det er ikke så ofte vi finner i en salme; «Vente, vente Herrens time, barn som no blir til i meg» Melodien er noe ukjent så denne vil også fungere godt som et solistinnslag f.eks etter dåp, men den kan også brukes som salme etter preken.  Edvard Hoems vakre tekst fanger noe av livets alvor og ekthet ved barnefødsel og barnegråt.