Kyndelsmesse

Robert Coates, kantor i Aukra og Sandøy

Kort om kirkeårsdagen

I skrivende stund er det kvelden før kyndelsmesse, og jeg befinner meg i England, hvor denne dagen får noe mer oppmerksomhet enn den gjør i Den norske kirke. I Norge har dagen enkelte tradisjoner, som i uttrykket «Kyndelsmess-Knut jager julen ut». I tidligere århundrer ble det spist julemat på kyndelsmesse. Den har fått plass i Tekstbok for Den norske kirke, med kun én tekstrekke. Her i England feires det i ulike kirker på selve dagen, eller på nærmeste søndag, eller eventuelt ved én av dagene like før eller etter, alt etter den enkelte kirkes ressurser. For to dager siden ble det feiret kyndelsmesse ved Evensong i The Temple Church i London, som ble innvigd av patriarken i Jerusalem på kyndelsmesse i 1185! Det er praksis i anglikanske kirker å la krybben stå til kyndelsmesse, gjerne med de hellige tre konger i tilbedelse av jesusbarnet. Dagen blir en slags overgang fra festtiden mot forberedelse til fastetiden. Dagen handler om Jesu fremstilling i templet, 40 dager etter hans fødsel. Maria, Simeon og Hanna er aktive deltakere i fortellingen, og Simeons lovsang, «Nunc Dimittis» er sentral i dagens budskap.

Dagens bønn

Evige Gud, du skapte lyset og sendte din Sønn som et lys for verden. Vi ber deg: Åpne våre øyne for din frelse, så vi som Hanna og Maria kan takke og lovprise deg, ved Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

Kommentar

Følgende elementer kan tas med i salmevalget: (1) Marias lydighet og undring, som nybakt mor som følger gjeldende skikker; (2) responsen fra Hanna og Simeon, som også kan stimulere til vår respons; (3) Jesu barndom og oppvekst som understreker inkarnasjonen; (4) Fra krybben til korset – Jesu oppdrag fra fødsel til pasjon, død og oppstandelse.

Salmevalg

Den uunngåelige salmen

808 – Med fred og glede lar du nå. Luthers parafrase over Simeons lovsang. Også melodien er av Luther. I anledning reformasjonsjubileet for et par år siden ble denne salmen tatt ut av skapet og brukt mange steder. Den er spenstig og innholdsrik, og er godt oversatt av Landstad. Mange komponister har latt seg inspirere av denne salmen og dens melodi, bl.a. Johann Sebastian Bach, som skrev både et koralpreludium og en kantate over den.

Den uventede salmen

46 – I Kong Davids by. Uventet, i og med at den kommersielle kulturen vil ha oss til å tro at vi er ferdige med julen. Men, likevel passende: Vers 1 stadfester at barnet er Guds sanne ord, og at Maria var hans mor. Vers 2 viser at han vokste opp som oss og delte våre kår. Vers 3 fortsetter med hans oppvekst, pasjon og oppstått herlegdom. Vers 4 og 5 dreier seg om det kristne håpet. 

Den utfordrende salmen

126 – Frå englemunn. Marias rolle settes her i perspektiv. Simeons lovsang og Marias lovsang hører sammen liturgisk, og har mye til felles. At hun er «velsigna mellom kvinner» har ikke Den norske kirken alltid vært så glad for. Men hun er nok det, og vi bør synge om det, og fryde oss over det!

Og så en bonussalme

Nr. 56, En krybbe var vuggen. Dersom man tenker å feire kyndelsmesse som en familiegudstjeneste er denne midt i blinken. Den tar med elementer fra de tidligere nevnte salmene, samtidig med et enkelt språk og en melodi som er lett for barn å oppfatte og ta til seg.